Bokelskere.no

Før du begynte på "Bokens eneste svakhet er ...." så fikk du frem tårene mine...

Du verden - og så alt det jeg ikke fortalte fra boken, da! Man kommer til tider veldig nært innpå menneskene forfatteren møter - noe hun også problematiserer mot slutten av boken, ved at hun reflekterer over om hun kan hende har gått for langt i å utlevere mennesker hun har lært å kjenne og bli glad i. Hun konkluderer med at det er nødvendig å gå veldig nært for å kunne øyne allmenn-menneskelige likheter på tvers av kulturene - og jeg for min del synes hun klarer balansegangen. Så kunne jeg jo ikke lese disse refleksjonene uten å tenke på den voldsomme debatten om Åsne Seierstad og bokhandleren i Kabul... uten å ville innlede en diskusjon om den boken i denne tråden, kan jeg jo tilføye at jeg hadde stort utbytte av Seierstads bok også. Og nå tenker jeg at det kanskje kunne vært enda mer interessant å lese Jamies og Seierstads bøker opp mot hverandre? De har jo faktisk ganske mange likhetspunkter, men det er etter hvert ganske mange år siden jeg leste Bokhandleren i Kabul, så jeg husker den ikke godt nok.

Anbefaler deg i alle fall å vurdere å lese denne, gretemor - men ikke fordi du vil finne mange triste skjebner og felle flere tårer, for dette er ikke en bok om tragiske skjebner, altså! Kort oppsummert er det en bok om at mennesker er mennesker, uansett ytre sett totalt ulike liv og levekår... :-)

Åsne Seierstad eller ikke. Jeg er så glad for at du setter søkelyset på litteratur fra den siden av verden, og når jeg blir rørt, så velger jeg å verdsette det. I motsetning til før i verden, hvor det var stort sett flaut.

Jeg vet med meg selv at jeg for min del NEPPE kommer til å foreta slike reiser som f.eks. på-egen-hånd-i-Pakistan selv, så jeg griper fort til lommeboken når jeg får øye på reiseskildringer fra motsatt kant av kloden. Annenhåndsopplevelser er bedre enn INGEN opplevelser, ikke sant? All grunn til å være fornøyd med at man har kort vei til egne følelser, håper du ikke misforstod meg! Jeg trodde bare at jeg hadde skrevet ganske nøytralt og nøkternt ovenfor - men da velger jeg å tro at du er god til å lese mellom linjene, gretemor! :-D

Hvorfor skal vi være så nøkterne, tenker jeg. Selv setter jeg pris på følelsene, og tillater meg å uttrykke dem.