Bokelskere.no

Neiiii....dette er en dameroman!

Er det ikke på tide å svare på noen av kommentarene du har fått???

Hei igjen, er ikke akkurat innom her hver dag, men ser det er på tide å svare på alle innsigelsene.

Selvfølgelig ikke bra å kalle Knausgårds bøker for dameromaner. Utdatert det der. Med dameroman mente jeg å si at målgruppen er damer. Men det er jo ikkeriktig, for mange menn finner glede av bøkene.

Jeg husker at også jeg selv fant glede i Sagaen om Isfolket da jeg var 16 år, og sjangeren gikk den gang under begrepet dameromaner, på samme måte som legeromanen osv. Nå i 2011 finnes det derimot ikke noe slikt begrep.

Det jeg mente å si er at Knausgård skriver som en dame. Ikke noe galt i det heller, men jeg orker ikke å lese utbroderinger og detaljer om den minste flis i livet hans, side opp og side ned.

Håper dette oppklarer og gjør min mening krystallklar:-) For en irriterende kar. (Jeg er:-)

Vi er alle berettiget vår egen oppfatning :-)

Jeg, som dame, blir fornærmet over at alle innsenderne her bruker "dameroman" som et skjellsord. Språk er makt. Manneroman, anyone?

Hva mener du med å si noe slikt, Leif Roger Torgersen? Hva legger du i begrepet dameroman? Har du noengang lest ei bok du ville kalle "dameroman"?
Etter mine begreper er "Min kamp"-bøkene til KOK ikke i nærheten av å være hva jeg ville kalle en såkalt "dameroman". Til det er de til tider altfor selvransakende og grublende.
Jeg ville heller kalle KOK's bøker mye nærmere en slags selvbiografiske romaner, selvutleverende og nådeløst ærlige i tanker, refleksjoner og tilbakeblikk på sitt eget levde liv. Bøkene lar oss følge forfatteren dypt inn i hans innerste tanker og følelser, noe som kanskje kan virke skremmende på noen?

Enten er dette forsøk på provokasjon eller så har du ikke lest noe av Knausgård, samme kan det forsåvidt være. Er straks ferdig med bind 6. Min Kamp, sammen med de to andre bøkene av Knausgård, kommer etter min mening til å ruve i litteraturhistorien i mange år framover.

Dette må vel bare være en provokasjon, ikke sant? Jeg vil i hvertfall ikke stigmatiseres inn en bås på bakgrunn av at jeg nå er igang med min syvende bok av Knausgård. Er det forresten noen som har en tydelig definisjon på hva en "dameroman" egentlig er?

Dette er vel sagt bare for å provosere?

Det denne boken inneholder er de fleste av livets situasjoner sett med en manns øyne, en manns kritiske og vurderende blikk. Og i dette tilfelle en mann som kanskje observerer, vurderer og tenker mer enn menn flest, og ikke minst LEVER sterkere enn menn flest. Kanskje slike bøker blir for drøy kost for deg og en del andre menn? Kanskje du rett og slett misliker å bli konfrontert med sterke følelser og ubehag? Det du kanskje mener med en "dameroman" er at du tror at vi kvinner liker bøker hvor man kommer " under huden" på fortelleren og at vi elsker "sladder og uthengning" ?? Jeg for min del har aldri tenkt slik når jeg har lest bøkene. For meg formidler Knausgård "sitt liv" på en fremragende måte, er en språkets mester og tidlig i første bok blir man slått av hvor god litteratur dette er. Har ikke lest den siste enda, men gleder meg til den. Har du fullført noen av bøkene? Hvor mye lesning er din konklusjon basert på?

Kva legg du i begrepet dameroman?

Les litt til, så oppdager du mannen .Jeg la den også fra meg med en litt sånn følelse men så ga jeg den en mulighet og leste litt til .Nå har jeg lest alle, mangler bare den siste.

En bok skrevet av en mann, en bok som omtaler en mann's forhold til sin far og til sin bror, en bok som tar for seg en mann's ungdomstid, - og så kaller du det en dameroman???

Hilde, det er diskutabelt om hans familiemedlemmer synes omtalen er verdt papiret den er trykket på. Beklager forøvrig "dameroman", det var ikke ment nedsettende.

Hvorfor det?