Men hvorfor kommer nynorsken i andre rekke, selv om vi i teorien har likestilling mellom målformene? Hvorfor er det greit å si at mange nordmenns målform er stygg, vanskelig, eller ikke burde settes fokus på i skolen? Hvordan ville bokmålsbrukere reagert om det var det målet som "ikke hørte noe sted hjemme"?
Vil dessuten påpeke at nynorsk på ingen måte er et talemål - det er et skriftspråk. Vi snakker dialekter.
Av alle steder burde norskfaget være arena for positiv snakk om, og bruk av nynorsk. Ja, jeg er litt overrasket at vi klarer opprettholde disse fordommene og holdningene i skolen enda, disse som så mange tar med seg videre. Spesielt trist, kanskje, for alle forfatterne som ikke blir lest.
Viser 1 svar.
Kunne ikke være mer enig.