Bokelskere.no

Ferdig med boka. Endelig.
Jeg er litt satt ut...
Kommer sikkert til å ta litt tid før jeg har fordøyd alle disse historiene, spesielt de fra området rundt Middelhavet. Hvis det har vært vanlig at menneskene i landene i Midt-Østen ble foret opp på slike groteske eventyr, så undrer det meg ikke at det er så mange uroligheter og innbyrdes stridigheter i disse landene.

Men historien om familien til Osama er annerledes. Her er familiemedlemmene moderne mennesker, som ikke tenker eller er opptatte av politikk eller kamphandlinger, men ønsker å leve i fred med sine egne liv i en urolig verden. Dette er ingen biografisk roman, men familiens medlemmer, deres liv og handlinger, framstår for meg som ganske troverdige.

Groteske eventyr har vi vel plenty av i vårt eget lille hjørne av verden?

Sant nok...
Hadde det enda vært så vel at alle groteske eventyr (og historier) i verden hadde vært nettopp det: bare eventyr...

Nesten litt for mye av det gode, men samtidig fikk jeg ikke lagt boka fra meg for godt. Har tatt den igjen flere ganger, det er noe spennende ved alle disse fortellingene.

Ja, er forsåvidt enig med deg i det; det eksotiske preget med flyvende tepper og magiske åndevesener gjør jo sitt. Man vil jo gjerne vite hvordan det går. Men blodige og grusomme, det er de.
Jeg likte slektshistorien til Osama al-Kharrat, som en på en måte kan få følelsen av at har grodd fram fra alle disse fæle eventyrene, som er blitt fortalt av Hakawatiene opp gjennom generasjonene.
Akkurat på samme måte som de gamle eventyrene våre, som ble samlet av Asbjørnsen og Moe en gang i tida, sikkert har vært med på å forme våre forfedre, og kanskje fortsatt har noe å si for de kommende generasjoner?