Greide ikke å vente på den norske oversettelsen. Historien fortsetter der del 2 slapp, men med håndbrekket på blir fremdriften noe lav. Det virker også som om Murakami ikke helt stoler på at leseren skal forstå plottet, så det legges inn en artig figur som etter teskjemetoden mater leseren med viktige poenger. Dette skjemmer romanen en hel del. Murakami får snekret sammen historien mot slutten, men jeg følte meg litt snytt. Men alt dette gruffet til side, mannen skriver som en gud, og jeg håper han blir å skrive mange flere romaner. Dette ble nok desverre ikke Nobel Pris romanen.
Viser 1 svar.
Jeg har en annen opplevelse enn deg av bok 3. Historien var kankskje litt mer sakte, han brukte mer tid, men det gjorde at jeg ble trukket med fra side til side. Det som ble tatt opp på nytt gorde at jeg husket detaljer og satt ting i sammenheng. Spenningen var der hele tiden, og jeg likte den "artige" figuren, som jo også var en del av bok 2 (kanskje også bok 1, husker ikke?).
I grunn så åpner vel slutten av bok 3 også for en bok 4?? Det hadde ikke vært meg i mot:)
Sist sett
