Stakkars stakkars Rosemary. Dette må være en av de mest spennende bøkene noensinne skrevet. Rosemary og den ambisiøse, men talentløse skuespillermannen Guy flytter inn i en ny leilighet i den erverdige leiegården "Black" Bramford. De blir tatt godt imot av det søte og elskelige gamle ekteparet Minnie og Roman Castavetes, og ikke så altfor lenge etter blir Rosemary gravid. Samtidig begynner Guy å få litt hell med noen roller, og lykken burde være komplett. Men mystiske ting skjer som bekymrer Rosemary. Hva var det som sendte nabojenta Terry i fritt svev ut av vinduet en sen kveld? Og skal alle graviditeter gjøre så vondt som hennes? Rosemary synes etterhvert at naboene viser henne og det kommende barnet litt for mye oppmerksomhet. For ting tyder på at de ikke er helt normale? Rosemary begynner også å bli mer og er isolert.
Ingenting er helt som de virker i denne boka. Paranoian og klaustrofobien er til å ta og føle på. Ira Levin skriver hele boka fra Rosemarys synsvinkel, noe som gjør at vi aldri vet noe som helst mer enn henne selv. Et lurt trekk; vi føler hele tiden hennes angst og smerte.
Roman Polanski lagde også en fantastisk filmversjon av denne, kanskje den mest perfekte adapsjonen noensinne.
Viser 4 svar.
Du verden, jeg visste ikke at det fantes en bok, jeg kjenner bare filmen. Og den var sannelig nifs nok. (Jeg overrasket Roman Polanski med aa spille temaet fra filmen paa pianoet en gang han kom til middag hos sjefen... Slik en spokelsesaktig melodi...)
Det var en bok først, ja. Og en av Polanskis aller første filmer i USA. Han hadde aldri adaptert en bok før (Polanski skrev også manuset til filmen), og trodde at han ikke kunne avvike fra hovedverket, altså at han hadde kunstneriske friheter til å forandre scener. Derfor er alt som skjer i filmen, tatt direkte fra boka: fra farger på klær, forsidene på Time magazine, og ordrette replikker fra boka. Jeg synes adapsjonen er brilliant mye pga av det. Ira Levins ånd og intensjoner lever så godt i filmen også.
Som en liten kuriosa til filmen: Settingen til the Bram, bygården, er det samme huset som John Lennon og diverse andre stjerner bodde i på den tiden.
Mia Farrow er jo også glimrende i rollen som Rosemary!
Stakkars Rosemary er riktig. Dette var en av de bøkene jeg leste under sofaen - man kunne aldri være forsiktig nok!
Sist sett
