Bokelskere.no

Da har jeg lest første bok. Jeg er enig i at enkelte av Knausgårds observasjoner er veldig presise. Han beskriver ting vi stadig fornemmer, men sjelden noen setter ord på eller klarer å beskrive godt. Som for eksempel følelsen av at rom endrer karakter, lukt og stemning med hvem som er i rommet og hvem som betrakter.

Til diskusjonen om sannhet, virkelighet og utlevering av levd liv tenker jeg Knausgård svarer litt selv der han skriver at i alle gode historier så må innholdet underordne seg formen. Mange vil jo mene at Min kamp 1 er en god historie:) Knausgård har satt livet inn i en form der det engasjerer. Skrevet en roman inspirert av virkeligheten.

Om utlevering av andre er det mye sårt i bind 1. Samtidig kunne det ha vært svært mange sin historie. Det er bare vanligere å sette privatliv og fasade først. Til ettertanke synes jeg det er at en person som farmoren forblir en fryst skikkelse i folks bevissthet. I mellom to permer i norsk litteraturhistorie, mens forfatteren som mange anmeldere mener utleverer seg selv framfor noen, også er noe utenfor bøkene i folks bevissthet. Han lever, intervjues og fotograferes. Han er et sammensatt menneske beskrevet av mange og seg selv og kan hele tiden endre seg. Farmorens historie har forfatteren tatt eierskap til og det står ikke i hennes makt å supplere bildet.

Du har en vinkling på dette med farmoren som jeg ikke har tenkt på. Det skal jeg gjøre. Min opplevelse av hans historie er hans egen inkompetanse og uforstand i forhold til det som foregår rett foran øynene hans uten at han ser og forstår. Hans utrolige hjelpeløshet i forhold til farmoren. Der det å tørke opp pisset er lettere enn å ta fatt i problemet. Jeg er helt enig i at dette at det kan være mange sin historie og det er vel mye av kjernen. Det kunne like godt vært jeg som var like hjelpeløs...

Ja, han får uttrykt hjelpeløshet. Det er et valg han har gjort.

Hvis farmorens liv også kan være alles historie, er det jeg og du som kan ende opp i en svinesti i vårt eget piss. Jeg føler at det i tilfellet også blir en bit av meg, men det sier ingenting om den jeg er nå, har vært eller kommer til å være annet enn akkurat i den fasen av livet.

Knausgård får også fram fortiden. Slike historier alle besteforeldre har. Det er en styrke ved denne delen av historien, men det er likevel utgangen vi vil huske fra denne første boka. Jeg tenker noe på dette med farmorens valg eller kanskje mer hvor nådeløst ute av stand til å ta vare på oss selv vi kan bli. Og at hun, som en av de mange, fikk forstørrelsesglass på denne delen av livet så vi alle kan se.

Jeg synes beskrivelsene er i en humanistisk ånd. De er såre og gjort med hjertet, slik jeg oppfatter det. Og jeg tror en del kunne ha gitt sitt forhåndssamtykke til et skrivende barnebarn om de visste at de kunne forvente samme varsomhet. Så påstandene om at dette erskrevet i ondskap synes jeg ikke blir sannsynlige av å lese boka. Selvsagt med forbehold om at det vet bare forfatteren og kanskje ikke han en gang:)

Vi kan bare tolke teksten og stole på egne følelser når vi leser teksten. Og jeg opplever ikke uthenging eller ondskap. Og jeg er enig - historien forteller noe universelt som kan hende oss alle. Og hender oss alle en eller flere ganger i livet - at vi ikke mestrer å be om hjelp eller se at en har et problem. Men det har slått meg før med boken "Meg eier ingen" og diskusjonen rundt den og denne av Knausern at det virker som om utlevering av skitt og kroppsvesker på avveie er tungt for pårørende å oppleve at andre får ta del i.

Det høres ut som du gir deg med den første eller? Vil bare gjøre oppmerksom på at bok nr.2 er etter min mening den klart beste av alle sammen.

Nei:)! Jeg skal lese mer. Jeg likte dette og jeg liker også bøker som gir litt å gruble på. Gleder meg til nummer 2. Det jeg reflekterte litt rundt var bare at en slik historie ikke er helt uproblematisk. Samtidig synes jeg det er spennende det Knausgård skriver i fra Gøteborg der han kommer inn på hvordan en tekst må underordnes formen for å bli god. Jeg tror ikke det er mulig å beskrive livet akkurat slik det er, men i diskusjonene om Min kamp virker det noen ganger slik.

Nå husker jeg ikke om det er i bok 2 han forteller om konens fødsel. Det er en utrolig sterk og flott beskrivelse. Skal du lese alle er det ikke så nøye om det er i nr 2 eller 3 forresten. Gled deg okke som.