Bokelskere.no

Ikke vent så lenge at den heftigste kjærligheten bare er et blekt minne. :o)

Tolstoj er så koselig. Anna Karenina var like fin og varm som Krig og fred, om enn litt mer opptatt av den der tragiske og heftige kjærligheten. (Det var godt noen andre var inne på samme spor, så jeg ikke endte opp med å referere til det som 'såpeopera'...)

Jeg kan ikke erindre at jeg syns Anna Karenina var spesielt koselig.

Hm. Koselig? Storslagen, ja. Voluminøs. Nær. Altomfattende. Kan tenke meg mange adjektiv som beskriver min opplevelse av Tolstoj, men koselig var liksom ikke det første ordet jeg tenkte på. Artig at du opplever ham sånn.

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Godt å høre at det er flere som sliter med russerne. Det er noe med omstendeligheten i språket som kan skape mangel på intensitet. Det er omtrent som vår alles kjære onkel som aldri kommer til poenget i sine familieselskaps-historier, fordi han er glad i sitt eget språk og vikler seg inn i ord som er vanskelige å komme ut av. Tørrhet er i så måte en dekkende beskrivelse. Nå vil jeg ikke påstå at Tolstoj ikke har kontroll på sitt eget språk eller ikke evner å fortelle en god historie. Men jeg forstår din fremmedgjøring i forhold til Tolstojs evne til å gripe en leser. Jeg slet meg gjennom begge bokklubbens bind av Anna Karenina med ikke så lite stolthet. Selvsagt er det storslagent, men duverden hvor deilig det er å kose seg med bittesmå bøker av Paasilinna, Lindgren og Loe innimellom de store slagene. Fortvil ikke Hekkan; du er ikke alene!

Jeg syns Anna Karenina var en dannelsesreise av en bok, av akkurat de grunner som nevnes her. Jeg skal innrømme at navnekulturen var forvirrende til tider, (takk til Geir Kjetsaa som endelig forklarte kjælenavn, bekjent og formelt navn!) Innimellom satt jeg deg med følelsen av å ha et stort verk mellom hendene, som jeg ikke var fullt ut i stand til å gripe. Men, jeg holdt ut, og i dag tenkte jeg at jeg leser den gjerne en fjerde gang etter å ha lest denne tråden.

Jeg slutter meg til vurderingen av russisk litteratur. Meget omstendelig språk, lange dialoger (les: monolog fulgt av ny monolog) og ikke minst en vrimmel av personer som alle blir nevnt ved minst to ulike navn - jeg må tilstå at jeg leser en del sider diagonalt. Som en elsker av gode historier blir jeg likevel grepet av innholdet. Apropos TV-serie: Jeg ble skuffet over første episode. Årsaken er så irrasjonell som det går an: Mitt bilde av Anna likner svært på Greta Garbo. Selv om jeg aldri har sett filmen.

Personlig leser jeg russisk litt. i all hovedsak med engelsk oversettelse, siden jeg har en følelse av at man da mister mindre av kruttet som finnes i det russiske språket. I tillegg må det vel sies at pompøsiteten i Tolstojs språk er til en viss grad et resultat av hans oppvekst og akademisk skade. Ta f.eks Dostojevski til sammenligning. Alt dette er selvfølgelig bare synsing fra min side...

Godt poeng! Det er stor forskjell mellom Tolstoj og Dostojevski, både i språk og tematikk, noe som nok kan skyldes deres svært ulike miljø i oppveksten. Det er alles soleklare rett å synse litt av og til. :)

Jeg syntes det var en helt fantastisk bok! Ble ferdig med den i går, men jeg tror jeg har hatt lightversjonen (lydbok). Uansett en fantastisk historie, og jeg koste meg fra begynnelse til slutt!