Bokelskere.no

Da var trilogien i fire deler over.

Og jeg sitter og lurer på hva jeg egentlig synes. Det er kanskje sånn det skal være, for jeg er for gammel til å være primær-(og muligens også sekundær-)målgruppen...

Skriveteknisk er det en helt grei bok. Det er helt tydelig at Paolini har teknikken på plass. Han har også lest nok fantasy til å benytte alle de kjente "fantasy-grepene". Språket er tidvis oppstyltet og gammeldags, han bruker gamle ord... Så... jeg kan ikke klage. Egentlig.

MEN...

Jeg synes boken tidvis blir for teknisk (skriveteknisk). I mine øyne blir det for mye teknikk og for lite hjerte. Men det er kanskje bare meg?

Jeg kunne også trekke frem ting som at Paolini gang på gang har formuleringer som "I flere dager etterpå så ..." før han hopper til "og på den andre dagen, så...", hvor jeg føler at hvis han skal begynne selve historien på dag to, så kan han ikke starte med "i flere dager"... Og jeg kan trekke frem ting som hvordan han gang på gang beskriver "nåsituasjoner", f.eks et slag på dag tre, hvor han etter noen avsnitt hopper tilbake og forteller i korte drag om slagene som var på dag en og to. Men dette er igjen "standardteknikker" for å drive en historie fremover. Og det er helt greit, selv om jeg VET at jeg har sett teknikken før hos andre forfattere. Bedre gjennomført.

Paolini skrev Eragon som 16-åring, og det var en helt grei bok. Spesielt fordi den var skrevet av en 16-åring. Men Inharitance er skrevet av en voksen mann, uten at jeg helt føler at det når frem i teksen. Figurene virker for grunne. For lite gjennomtenkte.

Som sagt, det kan være det at jeg er utenfor målgruppen. Men jeg hadde allikevel forventet mer av denne boken.