Bokelskere.no

Holder på å lese ferdig denne boka nå.
Dette er ei bok full av eventyr.
Den inneholder så mange parallelle historier at det ikke er lett å holde "tunga rett i munnen", eller å få hjernen til å henge med slik at det blir en sammenheng. Noen av historiene er fulle av halshogginger, massakrer, kriger, personlige hevnaksjoner og blodbad. Hoder triller og hender kuttes, uten nøling eller nåde... Guder og demoner/djevler er tilstede i mangfoldige skikkelser (litt for mye av det "gode", kanskje? Må innrømme at jeg har tatt noen pauser fra dem innimellom.). Trolldomskunster gjør at ingenting blir umulig for heltene i historiene. Og her er konger, prinser og prinsesser og selvsagt vakre jomfruer, sultaner og slavehandlere og slavehærer som alltid er de "rettferdige" og "troende" som slåss og alltid seirer mot "barbarene", de "vantro". Noen av historiene er hentet fra Koranen, og bærer selvsagt preg av at islams helter alltid går seirende ut av kamper og stridigheter.
På den måten mener jeg at boka også er aktuell med alle sine gamle historier om islams frammarsj. Så derfor vil jeg si at boka godt kan diskuteres på denne tråden også: islam.
Noen av historiene kan minne om våre egne gamle eventyr og kan sammenlignes med den fortellertradisjonen vi også har hatt her i landet i gamle tider. Derfor mener jeg at boka kan være interessant å lese, for i mye av dette stoffet kan vi kan finne tegn som tyder på at mange av historiene kanskje kan ha vandret langt en gang i tida.

Men den viktigste historien i boka er fortellingen, eller slektskrøniken, om familien og forfedrene/formødrene til jeg-personen Osama, og de livene de lever i Libanon og Beirut. Osama selv har utvandret til USA, og oppholder seg ved sin fars dødsleie mens vi får ta del i alle de gamle fortellingene som har ført fram til nåtiden.

På grunn av alle de parallelle historiene bruker jeg laaang tid på å lese denne boka. Den er jo tross alt også på hele 573 sider. Men nå har jeg snart bare hundre sider igjen.

Har fått den i morsdagsgave og er spent - tenke å ha den i vinterferien, og da må jeg ha en pageturner, er litt betenkt....

Lykke til!

Jeg brukte som sagt en del tid på å lese ferdig Hakawati. Følte at jeg måtte koble av med noe annet innimellom alle de blodige krigene og maktkampene.

Jeg vurderte en annen bok som ferielektyre og husker ikke hva den heter! Slår meg selv i hodet for det! Tror jeg må ha med to!!!

Ja, det er jeg enig med deg i. Det er lurt å ha flere alternative bøker med seg på ferie.

For et år siden reiste jeg til Filippinene for drøye tre måneder, og jeg hadde med meg et variert lass med bøker, noen på norsk og noen på engelsk. Jeg trodde at antallet bøker kanskje skulle holde (for jeg skulle jo gjøre mange andre ting enn å lese også mens jeg var der!), men det gjorde det ikke likevel. For i tropevarmen blir man nok trøtt om kveldene, men jeg fant ut at jeg ikke trengte så mye søvn mens jeg var der, og det ble mye lesing på senga. På slutten hadde jeg ikke noen bok å lese på lenger. Så da studerte jeg den lokale filippinske dialekten der jeg oppholdt meg.

Så jeg ville nok gardert meg med ei bok eller to til for vinterferien. Men hvilken bok du ikke husker at du skulle vurdere som ferielektyre kan jeg vel ikke hjelpe deg med. Uansett burde det ikke være noe problem å velge blant uleste bøker? Min liste over uleste bøker er iallfall lang nok...

Ferdig med boka. Endelig.
Jeg er litt satt ut...
Kommer sikkert til å ta litt tid før jeg har fordøyd alle disse historiene, spesielt de fra området rundt Middelhavet. Hvis det har vært vanlig at menneskene i landene i Midt-Østen ble foret opp på slike groteske eventyr, så undrer det meg ikke at det er så mange uroligheter og innbyrdes stridigheter i disse landene.

Men historien om familien til Osama er annerledes. Her er familiemedlemmene moderne mennesker, som ikke tenker eller er opptatte av politikk eller kamphandlinger, men ønsker å leve i fred med sine egne liv i en urolig verden. Dette er ingen biografisk roman, men familiens medlemmer, deres liv og handlinger, framstår for meg som ganske troverdige.

Groteske eventyr har vi vel plenty av i vårt eget lille hjørne av verden?

Sant nok...
Hadde det enda vært så vel at alle groteske eventyr (og historier) i verden hadde vært nettopp det: bare eventyr...

Nesten litt for mye av det gode, men samtidig fikk jeg ikke lagt boka fra meg for godt. Har tatt den igjen flere ganger, det er noe spennende ved alle disse fortellingene.

Ja, er forsåvidt enig med deg i det; det eksotiske preget med flyvende tepper og magiske åndevesener gjør jo sitt. Man vil jo gjerne vite hvordan det går. Men blodige og grusomme, det er de.
Jeg likte slektshistorien til Osama al-Kharrat, som en på en måte kan få følelsen av at har grodd fram fra alle disse fæle eventyrene, som er blitt fortalt av Hakawatiene opp gjennom generasjonene.
Akkurat på samme måte som de gamle eventyrene våre, som ble samlet av Asbjørnsen og Moe en gang i tida, sikkert har vært med på å forme våre forfedre, og kanskje fortsatt har noe å si for de kommende generasjoner?