Bokelskere.no

Flott bok! :)

Dette er oppfølgeren til Det femte barnet. Jeg synes DFB var en helt grei roman, men ikke mer enn det. I denne oppfølgeren har Ben rukket å bli 18 år og vi følger hans møter med folk som på ulikt vis utnytter hans annerledeshet.

Uten å gå i dybden på noen av historiens øvrige karakterer gir Lessing oss også korte biografier på hver av dem. Hvorfor er ikke for meg godt å forstå. Jeg synes biografiene virker dårlig integrert i historien, men passer denne romanens stil. Her fares det med harelabb over det meste.

Det usannsynlige ved Ben kunne kanskje gjort dette til fantasy eller Sci-fi (uten at jeg kjenner noen av sjangerne), men alt annet rundt han er innenfor et realistisk univers. Kombinasjonen gjør at jeg oppfatter han bare som lite troverdig. Han vekker desverre derfor få følelser i meg, selv om han får både empati, omsorg og grådighet fram i menneskene han møter i romanen.

Dette er etter mitt syn en merkelig historie som jeg ikke helt forstår hva Lessing vil med. Dette er ihvertfall ikke nobelprismat:) Kanskje Lessing bare ville leke seg litt på sine gamle dager? Hun kan ihvertfall ikke ha prestasjonsangst og forlagene gir vel ut det meste som kommer i fra hennes penn.

"Ben ute i verden" er en av de bøkene jeg hadde tenkt å lese i sommer. Leste DFB for en god stund siden og syntes det var en fasinerende roman. Men oppfattet heller ikke den som "nobelprismat", så jeg sier som deg "helt grei". Etter å ha lest din omtale av oppfølgeren tror jeg faktisk at den blir stående "på vent" en stund til.

Mange bøker jeg ville prioritert før denne. Jeg fullførte imidlertid fordi den var kort og lettlest. Så en må ikke legge ned mye innsats for å finne ut hva en mener om denne historien:)

Den er grei. Ser det an...