Bokelskere.no

Verden er mangfoldig. Også i den arabiske verden er det like mange stemmer som det er mennesker. Joumana Haddad åpner boka si med å henvende seg til meg, en vestlig leser, og forteller meg at hun ønsker å fravriste meg alle mine fordommer og forestillinger om arabiske kvinner. Og når jeg kjenner etter, så vil det være deilig å bli fratatt forestillingen om at alle (eller i hvert fall de fleste) arabiske kvinner er undertrykte. Haddad vil ta livet av den arabiske kvinnen som forteller eventyr (les: er avhengig av en manns fasinasjon) for å overleve. Drapet utføres ved å fortelle hun sin egen historie. Slike biografiske historier imponerer meg. Det finnes så mange modige og sterke kvinner. Men jeg må innrømme at fortsatt forestiller jeg meg at hun er modigere enn mange av sine søstre, nettopp fordi hun er vokst opp og lever i den arabiske verden som hun gjør.

Ja, hun henvender seg til oss, de vestlige leserne, men hun henvender seg også til sine medsøstre og medbrødre i den arabiske verden. For hun er opptatt av å ville forandre de arabiske landene til et bedre sted å leve, for alle, men selvsagt spesielt for kvinner.

Selvfølgelig finnes det arabiske kvinner som Joumana Haddad, som er sinte, egenrådige, opprørske, modige, selvstendige og som lever livet sitt etter egne ønsker, interesser og forutsetninger.
Men som hun skriver selv i boka:
Hun er blant et lite mindretall av kvinner i den arabiske verden som har anledning til å gjøre nettopp dette. Og som hun selv sier: Det koster henne både smerte og vonde erfaringer, for hun får nok av motbør fra alle som mener at hun ikke bør si eller gjøre som hun gjør. Men det er verdt det, for hun er tro mot seg selv og sitt eget liv og lar seg ikke knekke av de religiøse moralistene.

Så hvorfor gjør ikke flere av hennes medsøstre opprør på samme måten som henne?
Kanskje det har med å gjøre at de aller fleste av dem ikke vokser opp med et hus fullt av spennende bøker å lese i?
Kanskje det har med å gjøre at altfor mange jenter i den arabiske verden ikke får gå på skole i nevneverdig grad, slik at de dermed vokser opp som analfabeter, de fleste vokser ikke opp med bøker eller annet lesestoff i det hele tatt (til nød Koranen, og den skal jo alle aller helst lære utenat, så da trenger man ikke å kunne lese).

Jeg er enig med henne i at forandringene må komme innenfra. Kvinnene selv må ønske å forandre sin tilværelse, og gjøre noe med sin situasjon der det er mulig, små små skritt kanskje, men gjør man ingenting, så vil jo bare mennene fortsette med sitt dominerende overtak på alle jentene og kvinnene i den arabiske verdenen.
Hun er opptatt av at dette må skje i samarbeid med mennene, ikke ved å krenke eller fornærme, latterliggjøre eller nedverdige dem. Og da må man begynne med å oppdra guttene på en annen måte enn de fleste guttene blir oppdratt i dag. Det er også noe kvinnene kan gjøre noe med.