Bokelskere.no

Jeg hadde forstått da jeg skrev det jeg skrev at du skiller mellom det å være forfatter og det å være anmelder. Derom er vi enig. Jeg mente imidlertid at du hadde argumentert dårlig for ditt synspunkt på Ambjørnsen som kritiker.

Du mener vel ikke går jeg ut fra, at skal man anmelde kunst og være verdt å ta hensyn til, MÅ man ha formell utdannelse.

Hva mener du gjør Ambjørnsen til en dårlig, eventuelt for lett anmelder?

Hm. Har lett for å bli misforstått her inne så jeg skal forsøke å være tydelig. Bær over med meg!

Diskusjonen startet med at Ambjørnsen uttalte seg kritisk om én krimbok spesielt og forlagenes utgivelse av norsk krim generelt.

Jeg tror den diskusjonen tok av i pressen fordi Ambjørnsen er profilert som forfatter. Det er et navn mange kjenner. Han blir oppfattet som en autoritet. Folk lytter til det han sier og regner med at det stemmer fordi han er en etablert forfatter og kritiker.

Jeg mener at Ambjørnsen ikke nødvendigvis har rett. Norske forlag utgir et stort spekter av litteratur. I forhold til folketallet har vi stor variasjon av utgivelser innen mange genre. Jeg har selv kritisert forlagene for å fokusere på bøker som selger og glemme debutantene (Dette er statistikk: Det utgis mindre enn 10 romaner (av totalt over 2000 utgivelser) i året av debuterende forfattere.) Her er det mye å hente. Nettopp derfor reagerte jeg også på at Ambjørnsens vrede gikk ut over, nettopp, en debutant.

Men det er en helt annen diskusjon.

Når altså folk oppfatter Ambjørnsen som en ekspert de skal lytte til når det gjelder litteraturforståelse og han tar til orde mot forlagene (som jeg selv synes balanserer godt mellom smale og brede utgivelser), så stiller jeg meg dette spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner har Ambjørnsen som gjør ham til ekspert på andres bøker? Som gjør at vi bør lytte til ham? For selv om han er en god forfatter så er det jo ikke sikkert at hans meninger om det andre skriver er basert på en faglig vurdering.

Jeg har lest det Ambjørnsen skriver om krim, og det er lite substans i hans kritikk. Den koker stort sett ned til det i litteraturvitenskapen svært ukjente begrepet "jabb". Dersom Ambjørnsen hadde lagt vekt på språket, på velbrukte metaforer, på bokas oppbygging, på karakter- og miljøskildringer, på det fortellertekniske, på forfatterens evne til å skape spenning, så hadde jeg kunnet forstå hans vrede.

Jeg synes vi skal være kritiske til dem som kritiserer, særlig til de som vet at de i kraft av sitt navn blir oppfattet som fagfolk vi bør lytte til. Nei, man må selvsagt ikke ha formell utdannelse for å uttale seg om kunst og kultur. Men om man gjør det i riksdekkende presse så hadde det vel ikke vært så dumt om man samtidig hadde en utdannelse i det man uttaler seg skråsikkert om.

Uff, dette ble langt.

Til slutt: Min bemerkning bunner kanskje også av at jeg arbeider mye i land der man verdsetter formell utdannelse på en helt annen måte enn det vi gjør her hjemme. Det er faktisk ganske unikt i europeisk sammenheng at man kan bli oppfattet som en autoritet på et område uten å ha noen utdannelse i det. Så kanskje jeg nettopp mener at om man seriøst skal anmelde kunst og kultur så bør man ha en viss faglig bakgrunn. Og dersom det i seg selv virker ufattelig på mine opponenter her inne, så blir jeg faktisk litt bekymret for at høyere utdanning helt kan ha mistet sin betydning.

Høyere utdannelse har for all del ikke mistet sin betydning. Det jeg mener vedr. Ambjørnsen er at det han ikke har i allmenn utdannelse, har han fått gjennom utgivelse av sine egne bøker. Han vet og har vært der når det gjelder samarbeid med forlag, terningkast, anmeldelse av bøker etc. Når det fremdeles ikke er noen beskyttet yrkestittel for litteraturkritiker enda her i Norge så kan gud og enhver anmelde bøker her hjemme i Norge. Om det burde vært en beskyttet arbeidstittel er en helt annen diskusjon.

Er glad for at du tok deg tid til å svare på det jeg skrev. Vi er nok kanskje ikke så uenige som det kan virke som. Tror vi på generelt grunnlag er nokså enige om utdanningens både funksjon og status, samt om at anmeldelsen til Ambjørnsen av denne krimboka (har etter å ha lest den for tre minutter siden allerede glemt tittelen)i beste fall er svært mangelfull.

Må i all vennskapelighet si at jeg forsatt syns din argumentasjon i forhold til Ambjørnsens tyngde som anmelder generelt, kunne vært bedre (Og det tok nå lang tid). Nok et eksempel på en dårlig anmeldelse hadde kanskje gjort seg. Nå er jeg kanskje pirkete. Dersom du har rett i at den omtalte anmeldelsen bare er en i rekka av like dårlige så, vel vel, hva kan man si.

Endelig kom vi på sporet igjen. Bra. Ambjørnsen slakter uten å begrunne godt nok; det er et saklig og greit standpunkt.

At høyere utdanning er viktig i et samfunn, er vi også enige om. Det var nok din bemerkning om sju års folkeskole etc. som ble litt drøy. Den uformelle utdanningen mange av oss tilegner oss gjennom livet, KAN faktisk være like god som den formelle. Noen ganger er den bedre.

Jeg synes også spesielt debutanter bør behandles seriøst av anmelderne (men det var da Stein Morten Lier som ble "slaktet" - og han er vel ingen debutant?).

Du har selvsagt rett. Lier er ingen debutant, men likevel en av våre nyere krim-forfattere. Så vidt jeg kan huske debuterte han for 5-6 år siden.

For øvrig ser det ut til at jeg kom meg sånn noenlunde opp på skinnene igjen.

Et raskt søk her inne viser at SML debuterte i 2004 og har begått 9 bøker. Terningkast for bøkene hans varierer mellom 2,43 og 3,75, så bokelskerne her er bare marginalt mer begeistret enn Ambjørnsen.