Bokelskere.no

Triologien består av 3 bøker: Drift, Drømmen om havet og Reisen til Dhaka. Den er på 1580 sider.

Hovedpersonen og bokens forteller er fotografen Victor Alveberg. Historien skildrer Alvebergs liv i årene 1969 - 1994 og kan betraktes som en samtidskrønike hvor man parallelt med historien om Alveberg følger viktige politiske hendelser nasjonalt og internasjonalt. Historien starter med månelandingen i 1969, og man følger Alveberg gjennom ungdomstid og inn i voksen alder. Han representerer det vi kjenner som 68' generasjonen.

Victor Alveberg er en ung mann som ønsker seg det aller beste av livet. Vi blir kjent med en umoden ung mann med sterke drifter, og som benytter seg av lettvinte og hensynsløse metoder for å innfri sine innerste drømmer. Han er ikke bevisst hensynsløs, men mangler det man burde forvente av en oppegående ungdom, så som ydmykhet, integritet og respekt for andres følelser. Han forelsker seg i ethvert skjørt som dukker opp i hans vei og legger all sin lidenskap i bekjentskapene. Slik vikler han seg inn i kompliserte forhold, leker med andres følelser, svikter uten skrupler, klarer ikke å motstå fristelser, fører kvinner bak lyset for å oppnå personlig tilfredshet. Han mangler totalt evnen til å foreta valg, være tydelig i sin kommunikasjon eller komme ut av vanskelige situasjoner. Alveberg mestrer ikke ansvar og varige relasjoner, han er stadig på jakt etter nye og spennende erobringer. Og hver gang knytter han disse kvinnene til seg på en uforståelig og ganske kynisk måte. Og han "merker"også disse kvinnene for livet, utrolig nok. De forelsker seg hemningsløst i han og er villige til å tilintetgjøre seg selv for å være sammen med han.

Victor Alveberg lever et hardt liv hvor politikk, kunst, kjærlighet og rikelig med alkoholinntak er fellesnevneren.

Sine fotooppdrag får han via venner og en anonym kunstformidler som sørger for penger og leilighet. I sin naivitet akspterer han det meste og gjør det han blir bedt om. Det resulterer i både fiasko og suksess. Gjennom hele sin karriere må han sette seg i gjeld for å klare livets forpliktelser.

Gjennom 3 bøker følger vi Alveberg og kvinnene i hans liv, spesielt 3 kvinner som han ikke klarer å velge mellom. Det meste av handlingen foregår i Oslo og i nærheten av Risør.

En moderne Don Juan som forsyner seg hensynsløst av de kjønnslige nytelser, uten å forstå hvilket ansvar han påtar seg med de følelser som settes i sving.

Det ender i katastrofe. Selv om han kommer seg gjennom dette må han til slutt ta et oppgjør med seg selv. Sluttfasen er en lang epilog.

Noen vil nok mene at Ketil Bjørnstad er altfor ordrik og benytter en overdreven svulstig og filosofisk språkbruk. Det kan nok være riktig det, men jeg liker det og mener det kler romanen og de hendelsene som skildres. Jeg elsket språket i denne romanen.

Jeg har slukt denne mursteinen av en triologi rått. Når en roman griper meg så sterkt at jeg svikter noen av mine daglige forpliktelser for å følge denne "dusten" av en mann, ja da oppnår boken gjerne en sekser på terningen. Det gjør denne ogå.

Se 2 sitater fra boken

Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.

En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.

Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.

Imponerende at du fullførte, gretemor!
Jeg avsluttet denne trilogien etter bind 1, Drift. Ut fra det du skriver, høres det ut som de to neste fortsetter i samme spor. Jeg er i stor grad enig i dine vurderinger, både de positive og de negative.

Min omtale av Drift finnes her

Det skyldes nok i dette tilfelle stahet.

Alveberg-trilogien er bare - oppslukende! Har lest den tre ganger. Her er et spennende persongalleri, og selv om Victor tidvis oppleves irriterende, er han samtidig en fascinerende protagonist. Levd liv....!! Bjørnstad er kanskje ikke den fremste stilisten i norsk litteratur, men hvilken forteller! Anbefales på det varmeste.

Ja, jeg kan ikke annet enn å si meg helt enig. Befinner meg nå i "Bjørnstadmodus" og "villa Europa" ligger på vent. Har du lest den?

Nei - men skal garantert gjøre det !:))

Ingenting i vei med din anmeldelse, tvert imot du har vekket min nysgjerrighet faktisk. Tror jeg vil låne denne triologien ved neste bibliotek-besøk.

Det var veldig hyggelig å høre, Kirsten. Blir spennende å høre om du vil like den også. Et godt tips fra meg: Lån de 3 enkeltbøkene i stedet for hele triologien samlet. Boken er så tykk at den er nesten umulig å holde, måtte legge en stor pute i fanget for å støtte opp.

Det var faktisk fornuftig.

Det er noen år siden jeg leste denne - og da var jeg like oppslukt som deg. Fin anmeldelse!

Takk, Caroline

Hei Brit, du har bedt meg å vurdere dette som en anmeldelse. Jeg synes kanskje du bruker mye spalteplass på å skildre hva boka handler om. Dette er kanskje nødvendig, da det er et omfattende verk. Jeg kunne likevel tenkt meg å lese litt mer om hvorfor du likte Bjørnstads bok, litt om evnen til å framstille hovedpersonen troverdlig, om forfatterens språklige virkemidler ("overdrevent svulstig" står jo litt i motsetning til at du likte boka så godt), kanskje også noe om oppbygging av historien, prøve å sette flere ord på grunnlaget for din sekser. Hva var det som fenget deg?

Takk for svar. Som jeg skrev er det første gang jeg prøver meg på en anmeldelse, og syntes derfor det kunne være greit med en tilbakemelding. En lærer så lenge en lever og personlig synes jeg det er moro å gjøre ting riktig. Jeg leser jo anmeldelser her på bokelskere og registrerer at dette gjøres veldig forskjellig. Det legges ulik vekt på hva som er viktig å få fram. Der noen forteller svært inngående om bokens handling, er andre mer opptatt av språk, om den fenger, er spennende o.s.v. Jeg skrev den utfra den opplevelsen jeg umiddelbart satt igjen med etter å ha lest den. Og jeg vurderte det slik at det var umulig å skulle begi seg inn på en mer detaljert beskrivelse av handlingen i boken. For meg, som likte boken, ble det viktig å få fram såpass at det kanskje ville friste andre til å lese den. Det gjenstår jo å se.

Jeg har lest ditt svar med interesse, og ser at her kunne noe vært gjort annerledes. Takk for positiv tilbakemeldig på min henvendelse, og nyttige tips for å perfeksjonere mine anmeldelser.

Kanskje flere ønsker å komme med innspill til denne tråden.

Dette høres bra ut...jeg har den liggende. Sikret meg den på siste boksalget. Jeg fikk fornyet min interesse for Bjørnstad med "musikk-trilogien" hans. (Hadde lest Oda for mange, mange år siden og det var det - nå ser jeg at han er en meget god forfatter)