Bokelskere.no

Anbefaler deg å lese Olof Lagercrantz "vårt sekel är reserverat åt lögnen". OL var svensk litteraturkritiker i en årrekke. I flere artikler behandler han forskjellige typer kritikere. Hans hovedmoment er at litteraturkritikken ikke bør være tillagt de med utdannelse alene, snarere at han ser fordelen med forskjellige typer bakgrunn. Forfattere, med sin type kunnskap, har alltid vært benyttet som litteraturkritikere i pressen. Forstår jeg deg dithen at du ikke ikke lenger ønsker dette?

Får en følelse av at du snakker mer om litteraturviternes ståsted Jan, der det er en selvfølge at en akademisk utdannelse er ledende. Men selv innen litteraturvitenskap kan, mener jeg, og støtter jeg, faget tilføres bidrag av til dels uvitenskaplige deltagere, og til og med utføre viktige bidrag. Det viktige er at ens bakgrunn i form av livsvisdom tas med i regnstykket, og det understreker også viktigheten av å stå "ute", når det å være "inne" kan gjøre blind.

Du støtter en svært formalistisk tillempning her Jan, som jeg ikke har mye til overs for. Det er mange veier til Rom, og hva med blinde pianister? hva med bidrag innen matematikken utført av ikke-matematikere, bidrag innen faget historie utført av ikke-historikere?

Ingen ting er svart/hvitt, min venn. Jeg har også stort utbytte av å lese Lagercrantz' tanker om litteratur og om litteraturkritikk. Og jeg har ikke sagt at jeg ikke ønsker synsing om litteratur i et størst mulig mangfold. Det er jo derfor jeg er her inne!

Det blir likevel noe spekulativt for meg når en kjent forfatter tordner over en hel genre i norsk utgivelsespolitikk, uten å legge på bordet en eneste faglig vurdering eller begrunnelse annet enn å finne et ord, en knagg, som den nidkjære pressen kan henge norsk krim på: Jabb. Svært analytisk.

Der du ser det spekulative, velger jeg å se det konstruktive. Vi havner sannelig helt forskjellig ut, selv om jeg er helt sikker på at det er svært mye vi er enige om også.

Grunnen til at vi havner forskjellig ut kan sikkert analyseres i det uendelige Jan, men jeg velger å holde meg til at krimlitteraturens plass i norsk utgivelsepolitikk trenger Ambjørnsens kritikk, og jeg er sikker på at større faglig tyngde kan følges opp av andre. Er vi virkelig så fornøyde med norskee romanutgivelser, selv om norsk litteratur tilsynelatende selger som "hakka møkk" i utlandet? Kan norske utgivelser anno utgitt etter år 2000 trenge en kritikk? Svaret er ja, og svaret er ja også om det kan sies at Ambjørnsens påpekelse av "jabb" er en tynn start. Men det er en start Jan, som har min fulle støtte.