Jeg er faktisk helt enig med Egeland som sa at det kom ut for mye dårlig norsk krim. Nå har jeg faktisk ikke lest noe av ham enda, men det kommer. Ellers synes jeg det kommer ut fantastisk mye dårlig. Alkoholiserte politimenn går i gjen over alt. Det er altfor mange dårlige "Wallanderkopier". Det må være kvalitet i Krim også. Det må være spenning, mennesker med sjel og karakter.
Det forundrer meg at Harry Hole og Cato Isaksen selger så godt. De finner jo aldri på noe nytt. Men det er mulig at menn kan identifisere seg med dem. De to siste bøkene om dem er etter min mening billige, kjedelige og innholdsløse, alikevel selger de og gjør forfatterne styrtrike. Kanskje litteraturens svar på Vikingarna
Hilsen Marit
Viser 15 svar.
Gode poenger, der du.
Men er det ikke slik at så lenge vi kjøper, fortsetter forlagene å gi ut dårlig krim?
Burde ikke vi på forumet her vært flinkere til å si klart ifra når vi finner noe som er virkelig godt? Kanskje til og med forlagene leser forumets sider og tenker ... ja, ja. Kanskje det er nok Cato Isaksen og Anne Holt for en stund?
Kunne ikke vært mer enig. Jeg vet ikke hvem jeg synes velter seg mest i klisjeene og stereotypene: Hole eller Isaksen. De bøkene jeg har lest av de seriene synes jeg var så på kanten stereotype at jeg måtte tvinge meg gjennom. Alkoholiserte politimenn/detektiver funker fint, synes jeg, i bøkene til Dashiell Hammett. Men jeg synes ikke denne karakter-typen lar seg overføre til moderne, norske forhold. Husker også at når jeg leste Slangebæreren, at Lindells ordforåd var altfor fattig, og ganske pinlig. Jeg vet ikke hvor mange ganger hun skrev at noe eklet en eller annen av personene i boka. Hva med å bruke et annet ord for en gangs skyld? Den endeløse repeteringen ga meg mageknip.
Ja for vi i Norge har aldri hatt noe "alkoholkultur". For noen må flasken være enten full eller tom ingen middelvei. Ift. næringslivet er det nedlagt ved paragrafer innen diverse yrker at nytelse av alkohol i tjenesten er forbudt. Dersom en politimann i krimbok blir beskrevet som alkoholisert vil det for oss "psykologisk" være noe "kriminelt", evt. på et svært lavt nivå.
Ja, det er utrolig masse dårlig krim-literatur. (*Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg.. Huff og huff..)
Det er ikke så enkelt å diskutere krim-literatur, synes jeg.
Hva tenker den enkelte på da?
Jo Nesbø? Agata Christie? Sidney Sheldon? Ken Follet? Karin Fossum? Karin Alvtegen?
Jeg er ikke noe begeistra for Nesbø og Christie, men jeg er utrolig begeistra for de andre jeg nevner.
Her snakker vi om ganske ulik literatur, mener jeg. Det blir derfor noe vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.
Ja, det er mye dårlig krim der ute. Historier som gjentar andre historier, dårlige karakterer, dialoger osv. Men det gjelder ikke bare i krimverdenen. Det er jammen meg mye dårlig i andre genre og. Harry Hole har jeg ikke lest noe av enda, men jeg har lest en god del Cato Isaksen. Helt greie bøker, men ikke noen høydare for min del. Selvom det er forskjellige måter handlingen foregår på, så skriver hun på en måte samme historie om og om igjen.
Det kan vel også være grunnen til at så mange er skeptiske eller direkte motstandere til krim. Hadde det blitt høyere nivå på krim kan det være at flere ville lest det.
Nå har jeg lest ett par av bøkene om Harry Hole og syntes forsåvidt de var spennende, men jeg må innrømme at jeg har fått nok av disse alkoholiserte etterforskerne selv.
Mulig det har noe med hva markedet vil ha. Det er tydeligvis en forkjærlighet for de slitte, alkoholiserte politimenn. Det er litt klisje: "politimenn har en tøff jobb, derfor må de drikke". For noen år siden utga jeg to bøker med en krimhelt som var noe annerledes, Dara Singh var 35, edru og Sikh. Det slo ikke helt an, så enten var ikke markedet rede for en unorsk helt, eller så var det fordi Dara var for ung og for edru ...
Da skal jeg lese dem.
Jeg håper du forteller meg hva du synes :D
Jeg har lokalisert bøkene dine i hylla på biblioteket. De skal nok få seg en luftetur i løpet av vinteren.
Så hyggelig! Jeg håper du forteller meg hva du synes...
Har en mistanke om at han var litt unorsk. Kan prøve å få Ambjørnsen til å anmelde boken. Det vil nok skape bølger. Du har nok lagd merke til at jeg har 3 av dine bøker. Ihvertfall en av dem ble utgitt i CAP.Bare det å komme inn der borger for kvalitet. Men igjen, nordmenn er litt sidrumpa.De vil ha noe de kjenner igjen..
Takk. Alltid gøy når noen har lest bøkene. Det begynner å hli en stund siden. Timingen for Dara var ikke den aller beste. Bok 2 kom ut dagen etter 11 september ... dessuten var nok ikke markedet rede for en innvandrerhelt. Om de er det nå, gjenstår å se. Ambjørnsen har faktisk anmeldt en av mine bøker, den aller første (ikke Dara). Mulig han ville ha likt Dara bedre ... kunne vært gøy å hørt hva han ville sagt. Jeg har sansen for hans anmeldelser.
Helt enig. Man blir på en måte litt lei av krim når sånt skjer. Men jeg har nettopp lest en fantastisk bra krim! Den var langt i fra "normene" i norsk krim og den anbefaler jeg deg å lese altså!:) Den heter Grim og er skrevet av Lene Solhaug og gitt ut av Panthera Publishing. Og hovedpersonen er en kvinne og det er ikke klisjeaktige politimenn i boken;)
På et bokarrangement på torsdag gikk Jan Mehlum også langt i å være enig i at det gis ut for mye krim i Norge hvert år, og med for dårlig gjennomsnittskvalitet.
Han mente noe av forklaringen er at mange gir ut på eget forlag. Da unngår forfatteren å få refusert noe som kanskje ellers aldri hadde blitt gitt ut, og h*n går glipp av den bistanden etablerte forlag kunne gitt, og som er svært viktig for kvaliteten på det ferdige produkt.
Dette påvirker dessuten konkurransesituasjonen i markedet, og gjør at etablerte forlag også føler seg "tvunget" til å gi ut et større antall titler enn man ellers ville gjort.