Bokelskere.no

Eg har nå sett ferdig dei 12 episodane av Oliver Twist i BBcs The Charles Dickens Collection. ein dvd i ein "Charles Dickens Box" eller noko slikt som eg kjøpte i julegåve åt meg sjølv i fjor. Eg har sett frå éin til tre episodar ein kveld i veka, anten fredag, laurdag eller sundag. Helst ville eg ha hatt eit heilt fast tidspunkt, med neter, sukkerfri sjokolade og raudvin eller portvin, men ettersom eg er einig med Bibelen i at det ikkje er godt for mennesket å leve aleine, jenkar eg meg etter den andre her i huset. Men i kveld er eg ferdig med dei 12 episodane, og reaksjonen min er todelt:

For det fyrste: Dickens karikerer; det er noko av poenget, noko av heile prosjektet hans (det er så moderne å snakke om "prosjekt"). Men han gjer det lunt, med hint, og med humor. Ingen gjer han dette etter.INGEN. Men enkelte av skodespelarane overspeler, og da blir resultatet overdriving, og alt det lune, det som vi humrar til, forsvinn.

For det andre: Ja, det er så, men som heilskap er desse 12 episodane store. Å, så godt å sjå på det frodige folkelivet i London i fyrste halvdelen av 1800-talet! Her er fleire store scener, som eg humrar til og bøyer meg i støvet for: Ikkje minst tenkjer eg på jakta på Bill Sikes der oppe på taka, og - særleg - på scenene med Nancy. Dette er gripande, dette er livet, dette er Dickens på sitt beste, fordi han skildrar livet slik det er, med alle fasettane som tenkjast kan. Og her har også Bill Sikes sin plass. Og Fagin: han blir spelt av Eric Porter, som spelte Soames i The Forsyte Saga, frå slutten av 1960-åra. Gledeleg gjensyn! Neste fredag skal eg sjå på ein spelefilm. Å, så godt å ha starta feiringa av Dickens-året!

A Black Fagin? A recent report in The Times quoted a report in 1834 of the extraordinary story of Henry Murphy, a 60-year[-]old black man living in a 'filthy bar' in Drury Lane, keeping 13 little girls whom he sent out to beg and thieve for him. He is described as having a face in which 'cunning and ferocity were strongly blended'. Police reported he was 'in the habit of harbouring runaway children' and they were apparently living in fear from 'threats of violence', but he claimed he 'took them in out of charity'.

London Particular, The Dickens Fellowship Newsletter. No. 32, March 2012

... and a real life Dodger? Cameron Nunn, a historian, recently researching child convicts transported to Australia in Victorian times at the National Archives in Kew, found an account of a 13-year[-]old thief, Samules Holmes, written i 1836 by a magistrate for a parliamentary committee. Holmes had been trained as a pickpocket in an East London hide-out almost identical to Fagin's den in Oliver Twist. Holmes said he had been taken to a house in Stepney run by a Jewish man and lodged on condition he gave all he could steal to the man. 13 boys lived there on the same terms. According to Old Baily court records, the pint-sized fresh-faced Holmes had a happy-go-lucky personality. Holmes was sentenced to 7 years' transportation to Tasmania for stealing live birds and food. CD may have seen this item and many other reports like it when forming the character of the Dodger.

London Particular, The Dickens Fellowship Newsletter. No. 32, March 2012

Tja, ikkje så lett å tilrå kva andre skal drive med. Sjølv liker eg ikkje jordbærsyltetøy, og det synest mange er veldig rart. "Og det som er så godt!" seier dei. Og eg kjem vel til å halde fram som medlem av The Dickens Fellowship, sjølv om ein kan halde seg orientert også ved å lese The London Paricular elektronisk - men den digitale versjonen har ikkje vore oppdatert det siste året. Litt spesielt og detaljert, men for folk som bur i Dickensland kan ein jo lettare halde seg orientert om det som skjer og i tillegg ha høve til å bli med på arrangementa.

Eg liker å ha julekveld 24. desember, 1. mai 1. mai og 17. mai 17. mai - og ingen andre datoar. Men 200-årsdagen til Dickens måtte eg ta i kveld, 2. februar, i staden for 7. februar, for da er eg i heimlandet til James Joyce, Liam O'Flaherty, Samuel Beckett og Roddy Doyle. Altså: I kveld har eg sett David Leans filmatisering av Oliver Twist, frå 1948, med Alec Guiness som Fagin og Robert Newton som Bill Sikes. Å, dei - snart kjem eg vel til å seie vi - gamle er eldst: Så mørkt, så dystert, så levande og sterkt! Alltid interessant å sjå ulike filmatiseringar av verk som dette - ulike løysingar ut frå eit felles grunnkonsept: Dickens.

Eg ser på auga til Fagin og Sikes: Dette er stort. Det er slik dei skal spelast. Og bikkja til Sikes, da, som avslører herren sin! Mykje er kutta ut i denne versjonen, men det som er att, er så mykje sterkare. Eg gratulerer Dickens og lesarane hans med dagen 7.2. - og set snart kursen for den grøne øya vest for England.

Har lyst til - meir som ein kuriositet - å fortelje at eg er den lukkelege eigar av eit sett Dickens bøker - 12 stk bøker i brunt "skinn" - med gullskrift - og alle har gulna ark av "tidens tann". Har lese alle bøkene fleire gonger.