Bokelskere.no

Hva er din favorittroman av nordisk forfatter etter år 2000, og hvorfor er den det?

Dette høres ut som mange bra forslag! Takk for dèt :)Jeg har ikke lest noen av disse forslagene, så dette blir spennede.

Jeg vil nok velge Gulldronning. Perledronning av Margaret Skjelbred. (Lerkehjerte, Vildresinn og Alvemål er like bak..)
Ellers vil jeg nevne Karin Alvtegen, men det blir vanskelig å prioritere mellom bøkene.

"Skråninga" av Carl Frode Tiller.

Rett og slett en fantastisk bra bok! En bok jeg gleder meg til å lese en gang til om ikke så altfor lenge.

Jeg holder meg til norske forfattere og ønsker å fremheve følgende:

Margaret Skjelbred ( Lerkehjerter, Vildresinn, Alvemål) ( Gulldronning, perledronning)

Knausgård ( min kamp)

K.Bjørnstad ( til musikken, Elven) og Victor Alvebergtriologien

Alle 3 forfatterne bør fremheves for glitrende språk, mesterlige personportretter/ skildringer, svært engasjerende historier tuftet på " livet " på godt og vondt, og som tar leseren med i "terreng" som gjerne er smertelig gjenkjennende. Alt det de 3 forfatterne formidler, gjennom sine bøker, er ærlig og ekte, levde historier som spiller på hele vårt følelsesregister.

Dette er bøker som en kjenner innerst i margen, og som gjør leseren rikere, ydmyk og ikke minst til en bedre menneskekjenner, et klokere menneske. Dette er rett og slett litteratur av ypperste klasse.

I Norge har vi svært få gode romanforfattere. Vi tror at vi har en håndfull, men skinner bedrar. Som oftest blir de underholdningsromaner uten særlig substans eller den språklige dreisen.

Skal jeg i første omgang begrense meg til Skandinavia velger jeg følgende forfattere og titler:

Jeg velger Karl Ove Knausgård og En tid for alt fra Norge.

Austisterna av Stig Larsson fra Sverige.

Claus Beck-Nielsen 1963-2001 av Claus Beck-Nielsen fra Danmark.

Leser ikke så mange bøker av nordiske forfattere av en eller annen ukjent grunn, men det må bli bøkene om Arn av Jan Guillou. De to første bøkene er vel utgitt før 2000, men de to siste er skrevet etter 2000. Grunnen til at de er favoritter er fordi de engasjerer og er spennende, interessant å lese om livet på 1800-tallet.

Uten tvil "Vidunderbarn" av Roy Jacobsen. En perle av en roman. Godt og kunnskapsrikt språk, en både trist og morsom historie samt at det er en relativt kort bok. Jacobsen på sitt aller beste.

Jeg ser at alle bøker jeg har kategorisert som favoritter er lang eldre. Men skal jeg plukke ut en nyere, blir det "Hjemsøkt" av Kurt Aust. Det er på den ene siden en glimrende krimbok belønnet med både Rivertonprisen og Glassnøkkelen. Det andre jeg syns er kult er at mye av handlingen (i ca år 1700) foregår i området rundt her jeg bor. Det gjør det jo svært lett å danne seg de helt riktige bildene i hodet.

Wonderboy, Henrik Langeland. Alvorlig, ironisk og humoristisk portrett av en norsk flik av den innstillingen og det miljøet som senere brakte oss ut i finanskrise.

Jeg klarer nok heller ikke å begrense meg til én. I og med at det sto nordisk, gikk tankene først utenfor landegrensene, og jeg falt veldig fort ned på Kerstin Ekmans trilogi "Vargskinnet", - en stor leseopplevelse! Jeg gledet meg hvert år til det neste bind skulle komme så jeg igjen kunne gå inn blant menneskene i hennes nordsvenske verden.
Men så vendte jeg blikket "innover", og der troner Margaret Skjelbred med "Gulldronning, perledronning"!

Jeg lar det være med dem, selvom det nå er en del bøker som ligger å roper at de også hører hjemme her;)

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold Hysterisk morsom og sår på samme tid :D Jeg lo så jeg mistet pusten et par ganger, og ingen annen bok har greid det. Så frigjørende! En slik bok som får en til å stalke på forfatteren på nettet for å finne ut når tid neste bok kommer. Man blir sugen på mer :O) http://bokelskere.no/bok/jo-fortere-jeg-gaar-jo-mindre-er-jeg/192941/

Tror nok det må bli Kompani Orheim av Tore Renberg. Det er en bok jeg har lest flere ganger, og som hver gang er like trist, morsom men fin. Jeg synes Renberg skildrer personer og miljø så ekte og fint, så Jarle Klepp og hans verden blir virkelig for meg.