Bokelskere.no

Det blir skrevet for mye dårlig krim om dagen, sier han. Dårlige plott,og forlagene er redde for å gå glipp av en ny "kronprins".Dermed kommer det alt for dårlig krim. Da er det fint at vi har denne siden slik at vi kan si hva vi mener om bøker. Jeg synes det er spennende å lese hva dere mener om bøker og forfattere.

Så er det vel også sånn da, at dårlig kritikk også er reklame. Så kanskje flere av oss herinne vil kjøpe boka og vurdere den selv. Eller?

Noen av bøkene til Ambjørnsen står ikke til noen full pott de heller. Jeg syns at mangfold og ulike utrykk er en positiv ting. Om bøker er dårige eller ikke kommer vel mye an på de som leser dem, ikke de som kritiserer. Som noen en gang har sagt "smaken er som baken, splittet og delt". Så jeg syns Ambjønsen skyter litt skivebom ved å henge ut andre forfattere.

Kjære vakre vene, det er da ikke å henge ut forfattere å gi dem dårlig anmeldelse? På forumet er det altfor lite rom til kritisk refleksjon over hva som er god og dårlig krim, vi drukner i klisjeer om at "smaken er som baken". Akk! Ambjørnsens "Suppepose" er en innertier, sammenlignet med S. Larsson og J. Nesbø er J. Liers bøker bånn i bøtta. Og det må han og vi tåle å høre. Hvordan skal vi ellers forbedre oss, som lesere og forfattere?

Må vi forbedre oss som lesere? Det var nytt for meg... Hva mener du egentlig med det, tro?

Å forbedre seg som leser er upresist, du har rett Mia. Riktigere av meg hadde vært å si at vi kan bli flinkere til å begrunne hvorfor vi anbefaler bøker.

Selv liker jeg å trekke mine egne slutninger og dikte med. Som Jo Nesbø sier: - 90 prosent av en fortelling foregår i leserens hode.

Når forfatteren ikke lar meg drømme med, men river meg ut av det fiksjonelle universet med sine kommentarer, er det et eksempel på dårlig romanlitteratur. Sikkert OK i fagbøker, men ikke i fiksjonen.

Utvikle er et mer adekvat ord enn forbedre i denne sammenhengen. Det tror jeg alle lesere har godt av ellers ville vi vel ha satt fast i Nancy Drew og Pippi .

Utvikle eller forbedre, tjah, jeg tror jeg skjønner hva dere mener, men...hvorfor? Jeg leser hele tida, men jeg vil ikke ha bøker også inn på "burde-lista". Det er så fryktelig mye man burde hele tiden - male vinduslister, etterutdanne seg, bruke balsam etter hver hårvask, ta situps, lage mat fra bunnen av, lista over forbedringspunkter vokser hele tiden - i tillegg til alt det vanlige man skal gjøre.

Heldigvis har jeg ikke noe behov for å bli en bedre eller mer velutviklet leser :) Jeg tror det går av seg selv, på sett og vis - at smaken utvikler seg, og forandrer seg. Fordi man blir eldre, kanskje fordi man blir lei av en sjanger eller en forfatter, fordi livssituasjonen forandrer seg og man plutselig kjenner seg igjen i andre typer bøker enn før. Eller fordi man snubler over noe nytt og oppdager at man liker det.

Noen bøker er jo bedre enn andre - men dette er jo så subjektivt! Det er lov å være subjektiv, synes jeg, man skal mene og diskutere! Men å generalisere og mene at "denne boka er like god for alle lesere" - det funker dårlig. Hvert menneske sin sannhet :) Og det gjelder nok i høy grad i kulturen!

Man kan jo bare se hvor uenig man blir med sitt yngre selv noen ganger... Jeg kan lese igjen bøker eller se igjen filmer, og fortsatt elske dem, men forstå at jeg nok ikke ville likt dem like godt om jeg så dem første gang i dag. På samme måte kan jeg nå se på bøker og filmer som enkle og klisjefylte, men samtidig forstå at en fjortenåring som opplever denne typen drama for første gang, vil falle dypt og inderlig for historien.

Jaja, skrev meg ut på viddene som vanlig! I kveld er min lektyre "Vi på Saltkråkan" og "A Short History of Nearly Everything". Kan med hånden på hjertet anbefale både Astrid Lindgren og Bill Bryson på det aller varmeste!

Ambjørnsen er bokanmelder. Da er det vel nokså naturlig at han gir ris så vel som ros når han finner det passende.

Helt enig. Ikke bare det: Hovedpoenget er at forlagene øker satsningen på krimlitteratur, og bare det i seg selv krever en vurdering. I beste fall at noen følger med! Det mange ikke helt tåler er at forfatteryrket kan gis et kvalitetsstempel, men det kan det selvsagt. Vi snakker om håndverk her. Så klart Ambjørnsen med sin erfaring kan se hva som er av dårlig kvalitet, uten at det burde berøre noens følelse for egen smak.

Ambjørnsen er både forfatter og anmelder.

Jeg lurer egentlig på hva som kvalifiserer til å uttale seg kritisk i dagspressen om andres litteratur. Vi gjør jo det her inne på Bokelskere hele tiden. Gjør det oss til anmeldere? Kan noe av det vi skriver her inne bli oppfattet som en faglig vurdering av litteratur? Jeg tror ikke det. Det blir mest synsing og uttalelser om hva man liker og ikke liker, uten at noen påberoper seg retten til å være autoritet på området og dermed være en av dem de fleste lytter til.

Da er det noe annet med dagspressen. En anmeldelse i en dagsavis har tyngde. Den leses av mange. Den kan være med på å danne folks oppfatning av en bok. Derfor bør anmeldere være grundige i sin analyse. Det forventes at det er faglig tyngde bak det de skriver.

La oss derfor se på Ambjørnsens kvalifikasjoner som litteraturkritiker. Ingen tvil om at han er god til å skrive. Det har han bevist gjennom en rekke utgivelser både i Norge og utlandet. Men som litterær fagperson eller kritiker? Vel, 9-årig grunnskole og ett år med typografi på yrkesskolen kvalifiserer neppe til å kalles profesjonell litteraturkritiker.

Skal vi likevel ta hensyn til meningene hans? De sto tross alt på trykk i VG. De siteres på NRK1. Folk lytter til dem som får uttale seg i riksdekkende medier. De oppfattes som autoriteter på området.

Mange forfattere og forlagsfolk har stilt seg kritisk til den profesjonelle anmelderstanden. Særlig de kritikerne som selv skriver bøker og sånn sett kan anklages for å plassere seg i det beryktede glasshuset.

Jeg savner en grundig og balansert kritikk av nyere litteratur i vår dagspresse. Det blir ofte spekulative uttalelser som "norsk litteratur er på vei nedover" eller "forlagene er ukritiske i sine utgivelser" i stedet for å gå inn i hver enkelt bok og - på et faglig grunnlag - å finne positive og negative sider ved utgivelsen. Det blir mye synsing, mange høye bølger i grunt vann og i verste fall kameraderi og beundring av de som er med i "det gode selskap", mens ukjente nykommere kan kveles i fødselen.

Jeg synes bestemt at norske litteraturkritikere burde rette et minst like kritisk blikk på seg selv og sin rolle, som på forfatter og forlagenes utgivelsespolitikk.

Det blir nemlig ofte akkurat som du skriver, Marit, at anmelderne gir ris så vel som ros når de finner det passende. Her inne synes jeg det er helt greit. At vi skriver akkurat det som passer oss. Men jeg synes vi skal stille høyere krav til dem som skriver om bøker i pressen.

Henger med på at du dreier diskusjonen over mot litteraturkritikk generelt Jan, men jeg må si at jeg liker absolutt ikke din vurdering av Ambjørnsens posisjon som litteraturkritiker utifra at han slettes ikke har den "nødvendige kvalifikasjon", og må plasseres der han hører hjemme med 9-årig grunnskole og en smule typograf-utdannelse på yrkesskolen, det vil si blant de umælende i samfunnet (jeg spissformulerer meg, og tolker dine utsagn). Jeg mener at litteraturkunnskaper kan en av Ambjørnsens slag skaffe seg helt uten akademisk utdannelse, og ikke minst vil jeg - som mange andre - og bør vi, mener jeg, ta hans varsko til etterretning. Jeg leser hans varsko her som en reaksjon på en tilnærmelsesvis 100 % utvida satsning på krimlitteratur i norsk forlagsvesen. At han, (kanskje ikke sammenlignet med deg da Jan, som jeg opplever som en krimekspert, på linje med Sherlock Nordberg?) også har lest en hel haug norsk krimlitteratur som anmelder, gjør ham i høyeste grad meningsberettiget.

Det man kan savne i all debatt i norsk presse, er nogenlunde edruelige forsøk på å tilnærme seg en vitenskapelig forsknings metoder, for så å vise til forskningens resultater når de mer generelle betraktninger gjøres ("kvaliteten på nyutgitte krimbøker er for lav"). Dette kan imidlertid aldri avispressen alene presentere, de har aldri plass nok.

Så mye kan sies at uttalelsene til Ambjørnsen viser til en ekesemplifisering med anmeldelse av Liens bok (med terningskast 1), som ikke skal sees i sammenheng med utspillet som er lansert i VG i første omgang. Hans anmeldelse er gammel, men er selvsagt hentet fram for å vise et eksempel på at Ambjørnsen ikke plutselig har begynt å bli en streng anmelder.

Jeg er ikke i tvil om at norske forlag fortjener kritikken. At de satser såvidt mye på krim, som annen lødig oversatt krimlitteratur, og serverer det som skjønnlitteratur beskyttet av norsk innjøpsordning, virker uklokt, og verdig en stor debatt. Jeg kan som Jan Fongen ønske at denne debatten blir bred - og god.

Et godt tilsvar, Rune, selv om du tillegger meg fordommer mot halvstuderte røvere som jeg ikke har. Jeg har stor respekt for Ambjørnsen som forfatter og mener at han som alle andre må få lov til å uttale seg om bøker han har lest. Det blir imidlertid feil for meg når han uttaler at norske forlag generelt satser for mye på dårlig krim. For da blir det ikke lenger synsing. Det blir kritikk av en trend innen litteratur, som jeg mener er dårlig begrunnet. Og det av en person som av de aller fleste vil bli oppfattet som en autoritet, nettopp fordi han selv har skrevet mye god litteratur.

Ja, jeg mener at folk bør ha utdannelse i et fag for å uttale seg med autoritet om faget. Dette gjelder for rørleggere, for matematikere og for litteraturvitere. Hvordan skulle det være hvis noen uten fagutdannelse i fysikk skulle uttale seg om trender innen kvantemekanikk?

Selvsagt kan hvem som helst si hva de mener. Men vi undergraver viktigheten av høyere utdanning innen kulturelle fagområder dersom vi aksepterer at alle har like stor rett til å uttale seg med autoritet om kulturelle trender i landet vårt.

Anbefaler deg å lese Olof Lagercrantz "vårt sekel är reserverat åt lögnen". OL var svensk litteraturkritiker i en årrekke. I flere artikler behandler han forskjellige typer kritikere. Hans hovedmoment er at litteraturkritikken ikke bør være tillagt de med utdannelse alene, snarere at han ser fordelen med forskjellige typer bakgrunn. Forfattere, med sin type kunnskap, har alltid vært benyttet som litteraturkritikere i pressen. Forstår jeg deg dithen at du ikke ikke lenger ønsker dette?

Får en følelse av at du snakker mer om litteraturviternes ståsted Jan, der det er en selvfølge at en akademisk utdannelse er ledende. Men selv innen litteraturvitenskap kan, mener jeg, og støtter jeg, faget tilføres bidrag av til dels uvitenskaplige deltagere, og til og med utføre viktige bidrag. Det viktige er at ens bakgrunn i form av livsvisdom tas med i regnstykket, og det understreker også viktigheten av å stå "ute", når det å være "inne" kan gjøre blind.

Du støtter en svært formalistisk tillempning her Jan, som jeg ikke har mye til overs for. Det er mange veier til Rom, og hva med blinde pianister? hva med bidrag innen matematikken utført av ikke-matematikere, bidrag innen faget historie utført av ikke-historikere?

Ingen ting er svart/hvitt, min venn. Jeg har også stort utbytte av å lese Lagercrantz' tanker om litteratur og om litteraturkritikk. Og jeg har ikke sagt at jeg ikke ønsker synsing om litteratur i et størst mulig mangfold. Det er jo derfor jeg er her inne!

Det blir likevel noe spekulativt for meg når en kjent forfatter tordner over en hel genre i norsk utgivelsespolitikk, uten å legge på bordet en eneste faglig vurdering eller begrunnelse annet enn å finne et ord, en knagg, som den nidkjære pressen kan henge norsk krim på: Jabb. Svært analytisk.

Der du ser det spekulative, velger jeg å se det konstruktive. Vi havner sannelig helt forskjellig ut, selv om jeg er helt sikker på at det er svært mye vi er enige om også.

Grunnen til at vi havner forskjellig ut kan sikkert analyseres i det uendelige Jan, men jeg velger å holde meg til at krimlitteraturens plass i norsk utgivelsepolitikk trenger Ambjørnsens kritikk, og jeg er sikker på at større faglig tyngde kan følges opp av andre. Er vi virkelig så fornøyde med norskee romanutgivelser, selv om norsk litteratur tilsynelatende selger som "hakka møkk" i utlandet? Kan norske utgivelser anno utgitt etter år 2000 trenge en kritikk? Svaret er ja, og svaret er ja også om det kan sies at Ambjørnsens påpekelse av "jabb" er en tynn start. Men det er en start Jan, som har min fulle støtte.

For å uttale seg med autoritet om faget bør man altså ha utdannelse. Jeg går ut fra at du da mener formell utdannelse. Hva med utøvelsen av faget? Sammenlikningen din med rørleggere og matematikere virker litt søkt, siden "litteraturfaget" kan utøves av så å si hvem som helst. Noen med betydelig autoritet.

Jeg reagerer på at du setter Litteraturfaget i anførselstegn. På samme måte som billedkunst og musikk er litteratur et fag der man kan ta utdannelse for å bli dyktig i faget. Det er temmelig ignorant overfor en musiker som har studert musikk i 7 år å si at musikk er jo noe alle kan drive med og uttale seg om med samme autoritet.

Nå er ikke litteraturkritiker en beskyttet yrkestittel. Hva utdannelse Ambjørnsen har, har ingen betydning. Han er "ansatt" som litteraturanmelder i kraft av sitt yrke. Han har skrevet atskillig bøker til å ha en formening om hva han har å si.

Anførselstegnene var absolutt ikke ment som en nedvurdering av litteraturen, bare som et signal om at jeg synes rørleggerfaget og litteraturfaget er såpass vesensforskjellige at det nesten er umulig å sammenlikne dem.

Javel, så er jeg nok ignorant - hvis det nå er det du mener. All mulig respekt for utdannelse, men det er likevel et faktum at mange selvlærte utøvende kunstnere hevder seg like godt i det gode selskap som de faglærte. I farten kommer jeg på et lite dusin nobelprisvinnere i litteratur, for eksempel. Utøvelsen av kunst henger ikke nødvendigvis sammen med utdannelse i det aktuelle faget.

At ikke alle utøvere kan/bør uttale seg med autoritet om alle sider av faget, kan vi nok enes om, men at bare faglærte kan drive med musikk, billedkunst og litteratur, får du meg aldri med på.

Jeg sier ikke at du er ignorant. Jeg sier at det er ignorant i forhold til en person som har valgt å ta en høyere utdannelse å si at en utdanning ikke har betydning i forhold til det å ha autoritet på et fagområde. Jeg mente heller ikke at anførselstegnet betyr en nedvurdering av litteraturen, men kanskje av litteraturen som fagområde.

Når vi vurderer kvalitet på litteratur er det mye synsing ute og går. Noen liker det ene og noen det andre. Likevel finnes det også objektive kriterier å måle kvalitet på litteratur utfra. Det jeg savner er kanskje litt fokus på faglig vurdering av litteratur.

Til slutt: Jeg sier heller ikke noe sted i denne debatten at jeg mener en høyere utdannelse er betingelse for å være en god forfatter. Fri og bevare meg vel! Det finnes utallige eksempler på at det ikke er tilfelle. På samme måte som det finnes talentfulle musikere som ikke kan en eneste note og billedkunstnere som aldri har lært kunsthistorie.

Men når det gjelder å uttale seg kritisk om det andre har utgitt eller det andre har skrevet, mener jeg bestemt at det er en fordel å ha litt faglig tyngde.

Det er temmelig ignorant overfor en musiker som har studert musikk i 7 år å si at musikk er jo noe alle kan drive med og uttale seg om med samme autoritet.

Min utheving - beklager hvis jeg har misforstått deg!

Jeg mener at Ingvar Ambjørnsen har bred og tung faglig tyngde i kraft av sitt forfatterskap. Han har produsert bøker både for voksne/ungdom/barn og hans bøker har blitt filmatisert og til og med den første filmen om Elling ble Oskar-nominert. Han var Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006. Om han ikke er høyskole skolert, formgitt så har han fått sin utdannelse ved/gjennom utgivelsen av sine egne bøker. Om man liker hans bøker er en smaksak som alt annet. Han har mottattt Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Senest i 2009 – Det Norske Akademis Pris.

Det er ingen som har sådd tvil om Ambjørnsens dyktighet som forfatter.

Nei, men når det gjelder å være anmelder så er han blitt kritisert for å ikke ha nok utdannelse. Hvilket jeg mener han har ved/gjennom utgivelse av egne bøker og alt det som hører dertil til (utgivelse av bøker).

Satt litt på spissen.Du mener tydeligvis at man trenger høyere utdanning for å være bokanmelder med autoritet.Hva med kunst. HVA MED RELIGION..Det er så mye bløff om det meste..Kanskje jeg lot meg lure av ditt innlegg til å tro at du mente det....

Ja, jeg mener at de som skriver i dagspressen om noe bør ha greie på det de skriver om.

Jeg er enig med deg i at når en anmelder bøker i aviser bør en ha faglig tyngde dersom man skal bli tatt seriøst.

Jeg er ganske sikker på at Ambjørnsen har den faglige tyngden. Det betyr ikke at han likevel kan argumentere dårlig for seg. Gjør han det er det selvfølgelig et problem.

Skal man skrive om bøker bør man ha utdannelse, skal man bli tatt alvorlig innen kvantefysikkmiljøet bør man ha utdannelse,og langt fra sist,skal man legge rør, bør man ha utdannelse. Hva med når man skriver bøker selv. Det er mulig å utdanne seg til forfatter?

Det koker vel ned til at man bør søke å argumentere godt for seg når man hevder en mening.

Hva er det som gjør Ambjørnsen til en "god" forfatter, men en dårlig (eller på linje med oss vanlige synsere) anmelder? Å være flink til å skrive og 9 års grunnskole er vel neppe en ulempe.

Ambjørnsen har et talent. Han er en dyktig forteller. Det har han sannsynligvis ikke lært på skolen. Jeg har tidligere sammenliknet med musikk. En talentfull musiker behøver ikke å kunne en eneste note.

Jeg skiller likevel mellom det å utøve en kunst man behersker og å kritisere andre kunstnere. Gjør det at du er en god forfatter deg automatisk til en dyktig anmelder? Ikke nødvendigvis.

Jeg hadde forstått da jeg skrev det jeg skrev at du skiller mellom det å være forfatter og det å være anmelder. Derom er vi enig. Jeg mente imidlertid at du hadde argumentert dårlig for ditt synspunkt på Ambjørnsen som kritiker.

Du mener vel ikke går jeg ut fra, at skal man anmelde kunst og være verdt å ta hensyn til, MÅ man ha formell utdannelse.

Hva mener du gjør Ambjørnsen til en dårlig, eventuelt for lett anmelder?

Hm. Har lett for å bli misforstått her inne så jeg skal forsøke å være tydelig. Bær over med meg!

Diskusjonen startet med at Ambjørnsen uttalte seg kritisk om én krimbok spesielt og forlagenes utgivelse av norsk krim generelt.

Jeg tror den diskusjonen tok av i pressen fordi Ambjørnsen er profilert som forfatter. Det er et navn mange kjenner. Han blir oppfattet som en autoritet. Folk lytter til det han sier og regner med at det stemmer fordi han er en etablert forfatter og kritiker.

Jeg mener at Ambjørnsen ikke nødvendigvis har rett. Norske forlag utgir et stort spekter av litteratur. I forhold til folketallet har vi stor variasjon av utgivelser innen mange genre. Jeg har selv kritisert forlagene for å fokusere på bøker som selger og glemme debutantene (Dette er statistikk: Det utgis mindre enn 10 romaner (av totalt over 2000 utgivelser) i året av debuterende forfattere.) Her er det mye å hente. Nettopp derfor reagerte jeg også på at Ambjørnsens vrede gikk ut over, nettopp, en debutant.

Men det er en helt annen diskusjon.

Når altså folk oppfatter Ambjørnsen som en ekspert de skal lytte til når det gjelder litteraturforståelse og han tar til orde mot forlagene (som jeg selv synes balanserer godt mellom smale og brede utgivelser), så stiller jeg meg dette spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner har Ambjørnsen som gjør ham til ekspert på andres bøker? Som gjør at vi bør lytte til ham? For selv om han er en god forfatter så er det jo ikke sikkert at hans meninger om det andre skriver er basert på en faglig vurdering.

Jeg har lest det Ambjørnsen skriver om krim, og det er lite substans i hans kritikk. Den koker stort sett ned til det i litteraturvitenskapen svært ukjente begrepet "jabb". Dersom Ambjørnsen hadde lagt vekt på språket, på velbrukte metaforer, på bokas oppbygging, på karakter- og miljøskildringer, på det fortellertekniske, på forfatterens evne til å skape spenning, så hadde jeg kunnet forstå hans vrede.

Jeg synes vi skal være kritiske til dem som kritiserer, særlig til de som vet at de i kraft av sitt navn blir oppfattet som fagfolk vi bør lytte til. Nei, man må selvsagt ikke ha formell utdannelse for å uttale seg om kunst og kultur. Men om man gjør det i riksdekkende presse så hadde det vel ikke vært så dumt om man samtidig hadde en utdannelse i det man uttaler seg skråsikkert om.

Uff, dette ble langt.

Til slutt: Min bemerkning bunner kanskje også av at jeg arbeider mye i land der man verdsetter formell utdannelse på en helt annen måte enn det vi gjør her hjemme. Det er faktisk ganske unikt i europeisk sammenheng at man kan bli oppfattet som en autoritet på et område uten å ha noen utdannelse i det. Så kanskje jeg nettopp mener at om man seriøst skal anmelde kunst og kultur så bør man ha en viss faglig bakgrunn. Og dersom det i seg selv virker ufattelig på mine opponenter her inne, så blir jeg faktisk litt bekymret for at høyere utdanning helt kan ha mistet sin betydning.

Høyere utdannelse har for all del ikke mistet sin betydning. Det jeg mener vedr. Ambjørnsen er at det han ikke har i allmenn utdannelse, har han fått gjennom utgivelse av sine egne bøker. Han vet og har vært der når det gjelder samarbeid med forlag, terningkast, anmeldelse av bøker etc. Når det fremdeles ikke er noen beskyttet yrkestittel for litteraturkritiker enda her i Norge så kan gud og enhver anmelde bøker her hjemme i Norge. Om det burde vært en beskyttet arbeidstittel er en helt annen diskusjon.

Er glad for at du tok deg tid til å svare på det jeg skrev. Vi er nok kanskje ikke så uenige som det kan virke som. Tror vi på generelt grunnlag er nokså enige om utdanningens både funksjon og status, samt om at anmeldelsen til Ambjørnsen av denne krimboka (har etter å ha lest den for tre minutter siden allerede glemt tittelen)i beste fall er svært mangelfull.

Må i all vennskapelighet si at jeg forsatt syns din argumentasjon i forhold til Ambjørnsens tyngde som anmelder generelt, kunne vært bedre (Og det tok nå lang tid). Nok et eksempel på en dårlig anmeldelse hadde kanskje gjort seg. Nå er jeg kanskje pirkete. Dersom du har rett i at den omtalte anmeldelsen bare er en i rekka av like dårlige så, vel vel, hva kan man si.

Endelig kom vi på sporet igjen. Bra. Ambjørnsen slakter uten å begrunne godt nok; det er et saklig og greit standpunkt.

At høyere utdanning er viktig i et samfunn, er vi også enige om. Det var nok din bemerkning om sju års folkeskole etc. som ble litt drøy. Den uformelle utdanningen mange av oss tilegner oss gjennom livet, KAN faktisk være like god som den formelle. Noen ganger er den bedre.

Jeg synes også spesielt debutanter bør behandles seriøst av anmelderne (men det var da Stein Morten Lier som ble "slaktet" - og han er vel ingen debutant?).

Du har selvsagt rett. Lier er ingen debutant, men likevel en av våre nyere krim-forfattere. Så vidt jeg kan huske debuterte han for 5-6 år siden.

For øvrig ser det ut til at jeg kom meg sånn noenlunde opp på skinnene igjen.

Et raskt søk her inne viser at SML debuterte i 2004 og har begått 9 bøker. Terningkast for bøkene hans varierer mellom 2,43 og 3,75, så bokelskerne her er bare marginalt mer begeistret enn Ambjørnsen.

Mtp. det siste du spør om: Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg tror det noen av de andre debattantene her er mer opptatt av er at mangel på formell utdanning heller ikke utelukker at du kan være en dyktig anmelder ... ;-) Det er nok absolutt færre av dem (dvs. dyktige anmeldere uten utdanning versus med utdanning), men de er der like fullt.

Altså, gikk du i forsvar for deg selv? :) Fra rettferdigetens synsvinkel er det sant at dine anmeldelser har gitt mange av oss her et utrolig spennende, dyptgående og velidg rutinert innblikk i noen av verdens beste bøker. Fra en sosiopatisk synsvinkel,derimot, er anmeldelsene du leverer her inne, muligens en smule uprofesjonelle. (huff, jeg mener selvfølgelig en smule ,hm,narrative. Og kjedelige, og irriterende,..)

Jeg må vel vedgå at jeg har hoppet inn i en debatt uten å kjenne saken til bunns. Slik jeg har forstått det, var utgangspunktet nettopp en anmeldelse av en enkelt bok (krim), som fikk regelrett slakt av Ambjørnsen. Godt begrunnet, har jeg skjønt. Men uprofesjonelt naturligvis, siden han bare er en halvstudert røver. Pressen bruker ham altså likevel som anmelder.

De store overskriftene kom etterpå, da den samme pressen valgte å bruke ham som rikssynser, på linje med alle andre uprofesjonelle rikssynsere. Så kan man være enig eller uenig med ham om den generelle kvaliteten på norsk krimlitteratur - det blir ganske riktig bare synsing.

Joda, men jeg syns vel ikke at han burde flå en hel gruppe av mennesker, men heller gi ros/ris til hver enkelt bok.

Han flår vel ikke en hel gruppe av mennesker, han sier bare at mye norsk krim som gis ut i dag er dårlig. Det må vel være en legitim påstand å komme med fra en bokanmelder.

Så mye som krim har blitt kritisert her inne skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer når to forfattere gjør det samme.

Kanskje fordi de sier det i full offentlighet i beste tv tid. Ok det var kanskje litt drøyt med hel en gruppe, men jeg syns litt synd på de det går utover, litt takhøyde bør det være. Og til syvende og sist så er det vel forbrukeren som bestemmer. :O)

Forbrukeren bestemmer hvor populær boka er - ikke hvor god den er.

Men hvis du liker boka anbefaler du den til andre, ikke hvis du syns den er dårlig. Derfor har vel forbrukeren et ord med i laget. :O)

At Hitler var en populær statsleder i Tyskland gjorde ham ikke til en god person.

Det har også mye med hvem som anbefaler å gjøre om hvorvidt jeg leser en bok å gjøre. Jeg har også lest bøker hvor "de store massene" har gått helt av skaftet over verket, og som jeg synes er helt miserabelt. Det samme gjelder film, for den sags skyld (som eksempel: selv om Avatar er et filmteknsik vidunder, betyr det at historien er bra?)

Mye av poenget til Asbjørnsen om den krimen jeg leste anmeldelsen av (husker ikke tittelen akkurat nå), var at den var helt hinsides søkt og urealistisk innenfor sin sjanger. Moderne krim er som fenomen relativt naturalistisk, men hendelsene beskrevet her kunne ALDRI ha skjedd. Hans poeng, så vidt jeg husker, er at forlagene burde bli mer kritiske i hva som fungerer innen sjangeren. All krim er ikke god krim. Men det virker som om det meste blir utgitt fordi det er krim som selger og holder forlagene i gang økonomisk. Til tross for dårlig historie og labre litterære kvaliteter.

Interessant sak. Når jeg leste linken lenger nede om Ambjørnsen og andres uttalelser om dårlig krim, tenker jeg: Hva er problemet med at det utgis dårlige bøker?

Det utgis jo hvert år en hel mengde bøker som jeg ikke liker, mange av dem er "dårlige", mens andre sikkert er "gode". Disse leser jeg ikke. Noen ganger bommer jeg og kjøper ei bok som viser seg å være skuffende. Det er jo synd, men ikke noe stort problem.

Mener de at de gode bøkene blir fortrengt av de dårlige - fordi forlagene satser på feil forfattere? Det er jo et indirekte problem for oss lesere at litterære perler ikke kommer ut til oss - samtidig opplever jeg som leser at verden flommer over av en uendelig mengde bøker som jeg gjerne vil lese - men som jeg aldri i mitt liv får tid til. Dessuten kan det hende at de bøkene Ambjørnsen liker, er bøker jeg uansett ikke ville lest - så dette blir jo et litt teoretisk problem.

Fra et forfattersynspunkt er vel problemstillingen mye klarere. Hvis man skriver, og ønsker å utgi, så er det sikkert bittert å se elendige makkverk bli publisert framfor egne verker. Det er en helt legitim følelse, og greit å gi uttrykk for, selv om det ikke kommer helt klart fram i artikkelen.

Men som leser vet jeg jo ikke hva jeg går glipp av - og som sagt er det en uendelig kø av bøker jeg gjerne vil lese... Så om det kommer ut en del dårlige bøker plager det meg ikke. Det kan jo være et økonomisk tap for forlagene, så klart....

En sak med mange sider og meninger.Hva Ambjørnsen mener om en bok/forfatter blir jo en persons mening.Det at han mener at det kommer så mye dårlig krim fordi forlagene ikke tør å la være å ta til seg nye krimforfattere,er jo noe vi kan ta til etterretning.Det har hendt at jeg har lest bøker som jeg mener aldri skulle vært sendt ut av forlaget. Allikevel kan det være noen som synes at den var god. Jeg er stadig på jakt etter en ny favorittforfatter,men ser at det er vanskelig å finne en som passer perfekt. Tror at jeg må fire litt på kravene der. Følger godt med på hva alle dere andre mener om div. forfattere.

Sjekk denne. Han er ikke nådig Ambjørnsen og forfatteren som nå har fått gjennomgå er Stein Morten Lier med boka "Bunnen av himmelen" som Ambjørnsen ga terningkast 1.

Hvor har han sagt dette?

Jeg så det tidligere i dag. Tror det var på Nrk1 nyhetene.

Ja,Nrk nyheter, Fant det på pc under kultur og underholdning.