Ja, hva skal man si til dette? jeg blir ydmyk. Som jeg har skrevet i en annen forbindelse sier "selveste" Agatha Christie det omtrent slik: Måten å bli bedre på er å bli eldre ! Det sier seg jo selv at jo eldre man er, desto mer kunnskap har en tillært seg, i allefall har en hatt mer muligheter til å erverve seg kunnskaper. Og veldig mye skjer nettopp gjennom lesing. Og da mener jeg ikke leksika (som selvfølgelig er rike på data), men skjønnliteratur som ofte er mye selvopplevd og selv om det er ren fiktiv handling, viser den oss livet, tidskoloritten fra forfatterens hjemland og forholdene man lever under der og da. I tillegg (særlig hos D`s Raskolikov) får man også innblikk i personers væremåte ut i fra indre (ofte psykedeliske) tankerekker. I tillegg kommer forfatterens talent som skribent, altså hans/hennes/ utforming (hans/hennes musikk i komposisjonen av bokens språk, hvor man nesten kan høre vakker ungdoms uskyldige tanker som musikk fra en bekk om våren og gamle's håpløshet som en døds(sjels)-messe. Hvis dette høres banalt eller rotete ut, da har jeg fordelen av å kunne skylde på alderdomsforvirring.(!) Takk for godord. De varmer. Alltid. Slik er det.
Viser 5 svar.
Godt å være i 60 årene. Tenker aldri et øyeblikk på at alderen er en belastning, snarere tvert i mot. I den grad det er et problem, eller snarere en utfordring, er erkjennelsen av at ting haster mer enn tidligere. Tiden går så utrolig fort, og til tross for at vi har levd en stund er mye fortsatt ugjort. Men det er bare å stå på!! Agatha Christie's ord er kloke og helt riktige.
Dine svar er en glede og språket ditt en nytelse. Det er som å lese en litterær tekst. Har lest innleggene dine flere ganger for å være sikker på å få med meg alle detaljer og nyanser i teksten.
Kanskje mener noen her på bokelskere at tråden "forbrytelse og straff" nå har tatt nye og overraskende vendinger. Mitt forsvar i så måte er å vise til din litterære tilnærming i svarene dine - samt at såpass takhøyde bør det være her på nettsiden. Dessuten siterer du flere forfattere som Christie, Isaksen og Hammarskjøld. Jeg formoder at din legevenn mente det var trist at du ikke var blitt forfatter.
Jeg stoppet litt opp ved Karsten Isaksens ord. Tenk så trist å ende sine dager uten egentlig å ha levd. Viktige ord til ettertanke.
Vi har tiden vår nå, Rolf. Tilstrekkelig tid til å leve. Og det som er best er å trives med livet slik det er akkurat nå.
Ja, ikke sant. Det er rett og slett inspirerende. Bokomtalen hans av " forbrytelse og straff" er glitrende. Helt enig i at mangfoldet her inne gjør bokelskere ekstra spennende.