I den femte boka i serien om Alan Banks nærmer det seg jul i Eastvale. Snøen ligger så vakkert i juletreet på torget (som kommer fra en ikke nærmere oppgitt norsk vennskapsby!). Men i denne juleidyllen blir en kvinne funnet drept, knivstukket, naken på et teppe foran peisen. Offeret levde i et lesbisk parforhold og det dukker opp mange med et mulig motiv til å drepe henne. Vi møter blant annet en eksentrisk, forsmådd eks-ektemann, med en sjalu ny kone. Begge to er observert rundt offerets bolig rundt drapstidspunktet. Banks finner også grums i hennes nærmeste famile, misbruk og vanskjøtsel. En streng far og en skakkjørt lillebror. Dessuten må han ta en tur til London for å følge noen spor. Og han finner en del ting som utfyller bildet av offeret men lite som hjelper konkret med oppklaring av mordet. Tilbake i Eastvale konsentrerer polititet seg om offerets nære relasjoner, blant annet en amatørteatergruppe der offeret deltok. De jobber med en oppsetting av Shakespeare-stykket ”Twelfth night”. Etter hvert som Banks går tettere innpå folkene i teatergruppen kommer flere ting til overflaten. Ting som hver for seg kanskje ikke betyr så mye men som når Banks setter dem sammen får en betydning og til slutt en løsning. Selvfølgelig.
Det er rimelig klassisk krim, men jeg syns det er godt håndverk. Robinson har fine persontegninger. God og troverdig dialog. Det er framdrift. Dessuten har jeg sansen for de smakfulle musikk- og litteraturreferansene han bruker. Nesten alle historiene jeg har lest av Robinson har sånne. Og uten å ha vært i Yorkshire synes jeg at han viser landskap, lynne og regionale særtrekk veldig godt. Jeg kommer til å returnere til Eastvale snart, og anbefaler gjerne andre å dra også!
Sist sett
