Vi får ikke bare kjennskap til Brede og Rikke som bare politi. Vi får også høre om deres privatliv og litt om deres indre liv ( tanker,følelser). De lever på ingen måte feilfrie liv og har sine problemer i privatlivet. Det er flaut å innrømme at jeg nok ser på politifolk med glansebilde liv. De er jo politi og derfor er de siste å gjøre noe ulovlig.osv. Men hvis jeg skal tenke rasjonelt så vet jeg at politi kan ha det vanskelig og gjøre like masse feil som mannen i gata. Jeg liker at boken er med å forandre på fordommer. Jeg elsker at Brede er beskrevet på en slik måte at jeg hadde seriøse mistanker at han var morderen en stund.
Dette er ikke er ei krimbok med råvold. Men den handler mest om etterforskninga siden Rasmus Bech blir drept helt i begynnelsen. Dette synest jeg er mest interessant og ikke minst blir det mindre skummelt. Det virket for meg at forfatteren ville at leseren skulle tenke seg fram til svaret. En god stund trodde jeg faktisk ikke forfatteren ville oppklare drapet. Men at leseren skulle tippe seg til morder og begrunnelse for mordet. Boken minnet meg litt om påskekrim i blad og på radio. Det skjer et drap og det er flere som er innvolvert og det er flere som har motiver. Så skal du finne morderen. Den store forskjellen mellom påskekrim og denne boken er at boka er bedre, mer spennende og ikke minst mye bedre krim spor. Det blir lagt ut blindspor og forfatteren prøver etterhvert å få et spor mer sannsynlig enn andre. Men jeg trodde aldri på det. Det hadde vel noe med tittelen, baksideteksten og omtalene av boken å gjøre. Jeg visste ikke hvem drapsmannen var før det sto svart på hvitt. Men motivene og sporene skjønte jeg mer og mer etterhvert.
Boken var ikke super fantastisk og den bergtok meg ikke. Men den underholdte meg og jeg kosa meg med den. Den var også spennende og litt skummel. Anbefales!
Sist sett
