Bokelskere.no

Ja da er mye av min hensikt oppnådd. Det er fullstendig riktig, dette med navnene i russiske bøker. Hvert land sin skikk og den som gjelder i Russland den gang som nå er at et navn består av fornavn + farsnavn + slektsnavn. Ta dikterens eget navn feks.: Fjodor Mikailovisj Dostojevskij. Altså het faren Mikail. Det understrekes også akkurat i dette tilfellet ved at Fjodor's eldste sønn heter Mikail. Høflig/vennlig tiltale av forfatteren ville være Fjodor Mikailovisj. Slektsnavnet brukes bare av fremmede. Det ser man ofte i russiisk litteratur: Etter å blitt dus (i det minste) spør man om navn og farsnavn. Det kan være litt mer innviklet i noen tilfelle feks. da Nikita Krutsjov skulle besøke Norge i 1964, var man i tvil om hvordan vår statsminister Einar Gerhardesen skulle titulere den sovjetiske Førstesekretæren (eller diktatoren om man vil) Man tok en råsjans: Gerhardsen tok imot sovjeteren (fra Ukraina, men der er skikken lik) ved å titulere ham Nikita Sergejevitsj. Det viste seg å gjøre stor lykke! Man hadde snust opp at Krutsjovs far het Sergej, et svært vanlig guttenavn der borte: Så er man på god fot med en russer titulerer man ham med fornavn og farsnavn. Kanskje dette kan være med på å lette noe på lesing av russiske bøker? Uansett: Tusen takk for din tilbakemelding. Den gleder en gammel mann (67 ) og jeg blir ydmyk. Videre god lesing. Av andre russiske forfattere i dette tidsbildet vil jeg vise til Turgenjev ("Fedre og Sønner"), Gogol,Solugub, Tolstoj (selvfølgelig, helst Anna Karinina (som er gift med en mann som må da hete Karin til slektsnavn) I "Krig og Fred" blir persongaliriet for stort for meg), senere i tidsbildet kommer så Maxim Gorkij. Ja, der er mer enn nok. Om Dostojevskij, la meg legge til at han er inntatt som filosof i storverket om" Verdens store tenkere" som den eneste russer. Der er vi representert ved vårt eget geni Henrik Ibsen. Og er du tetaterintressert skal en ty til Russland' største produsent av skuespill fra den tiden, nemlig Anton Tsekov. Igjen, tusen takk for respons gitt med vennlighet.

Dette er interessant og lærerik lesning. Tusen takk Rolf. Du er 67 og kaller deg selv en gammel mann. Nei, vet du hva! Utfra det du skriver er det ihvertfall tydelig at du er en høyst "oppegående" og kunnskapsrik mann. Du er en inspirasjon for bokelskere i alle aldre.

Ja, hva skal man si til dette? jeg blir ydmyk. Som jeg har skrevet i en annen forbindelse sier "selveste" Agatha Christie det omtrent slik: Måten å bli bedre på er å bli eldre ! Det sier seg jo selv at jo eldre man er, desto mer kunnskap har en tillært seg, i allefall har en hatt mer muligheter til å erverve seg kunnskaper. Og veldig mye skjer nettopp gjennom lesing. Og da mener jeg ikke leksika (som selvfølgelig er rike på data), men skjønnliteratur som ofte er mye selvopplevd og selv om det er ren fiktiv handling, viser den oss livet, tidskoloritten fra forfatterens hjemland og forholdene man lever under der og da. I tillegg (særlig hos D`s Raskolikov) får man også innblikk i personers væremåte ut i fra indre (ofte psykedeliske) tankerekker. I tillegg kommer forfatterens talent som skribent, altså hans/hennes/ utforming (hans/hennes musikk i komposisjonen av bokens språk, hvor man nesten kan høre vakker ungdoms uskyldige tanker som musikk fra en bekk om våren og gamle's håpløshet som en døds(sjels)-messe. Hvis dette høres banalt eller rotete ut, da har jeg fordelen av å kunne skylde på alderdomsforvirring.(!) Takk for godord. De varmer. Alltid. Slik er det.

Godt å være i 60 årene. Tenker aldri et øyeblikk på at alderen er en belastning, snarere tvert i mot. I den grad det er et problem, eller snarere en utfordring, er erkjennelsen av at ting haster mer enn tidligere. Tiden går så utrolig fort, og til tross for at vi har levd en stund er mye fortsatt ugjort. Men det er bare å stå på!! Agatha Christie's ord er kloke og helt riktige.

Dine svar er en glede og språket ditt en nytelse. Det er som å lese en litterær tekst. Har lest innleggene dine flere ganger for å være sikker på å få med meg alle detaljer og nyanser i teksten.

Kanskje mener noen her på bokelskere at tråden "forbrytelse og straff" nå har tatt nye og overraskende vendinger. Mitt forsvar i så måte er å vise til din litterære tilnærming i svarene dine - samt at såpass takhøyde bør det være her på nettsiden. Dessuten siterer du flere forfattere som Christie, Isaksen og Hammarskjøld. Jeg formoder at din legevenn mente det var trist at du ikke var blitt forfatter.

Jeg stoppet litt opp ved Karsten Isaksens ord. Tenk så trist å ende sine dager uten egentlig å ha levd. Viktige ord til ettertanke.

Vi har tiden vår nå, Rolf. Tilstrekkelig tid til å leve. Og det som er best er å trives med livet slik det er akkurat nå.

Ja, ikke sant. Det er rett og slett inspirerende. Bokomtalen hans av " forbrytelse og straff" er glitrende. Helt enig i at mangfoldet her inne gjør bokelskere ekstra spennende.

Takk for nyttig info! Leser Anna Karenina akkurat nå og må innrømme at jeg har vært veldig forvirret i forhold til alle de forskjellige navnene. Dette oppklarte en hel del for meg :-)