Bokelskere.no

Likte denne veldig godt, veldig Pettersonsk synes jeg. fantastiske formuleringer med enkle ord. Han stilleståendhet er perfekt. Et annet pluss er at han referer mye til en annen av mine favoritter, nemlig Remarque. Det var trivelig...

Det har løpt en lenke her med hovedsaklig negative reaksjoner til Jeg forbanner tidens elv, med noen unntak. Henger meg imidlertid på hr Espeseth og Randi A (under her) som er positive, og i tillegg henter frem sider ved boka som er interessante. Ikke minst referansen, eller intertekstualiteten i Remarque (se Espeseth) som jeg vil si noe om:

Remarque gir referansen til brennvinet Calvados, som igjen gir referansen til romanen "Triumfbuen", og endelig moren som jobber på bibliotek og som på et tidspunkt gir sønnen en viktig veiledning (eller starten på en livslang samtale?) Pettersons intertekstualitet i tilfellet Remarque er også gjennomgående og viktig: Vi finner Remarque konkret på side 40-41, s. 53 og s. 133-134, men intertekstualiteten går lenger, ikke minst fordi Arvid kjøper Calvados på båten når han skal til Danmark. Flasken er med i en rekke settinger senere, om den skal drikkes sammen med moren eller med andre involverte. Men aller mest skjønner vi at litteraturen er en felles, livslang (og underliggende) samtale han har med moren, og der vi skjønner at Remarque er svært viktig, kanskje markerte Remarque selveste begynnelsen? "Triumfbuen" er i følge moren "en god bok" ... "litt sentimental kanskje" og endelig "men bra for deg i din alder" - dvs hans ungdoms lesning.

Vi møter også Hemingway, Fitzgerald og Faulkner i boka - men der de skildres og refereres er disse amerikanske forfatterne tilknyttet Europa og sin dannelsesreise her. Når Petterson snakker om litteratur i intervjuer er han også ofte i denne settingen; hans intertekstualitet er velkjent - åpen og gjentagende. Sånt blir det litteraturforskning av ... men det er også spennende for leseren som med Remarque får kontakt med dypere lag i historien og helt konkret i forholdet mellom Arvid og moren.

Og her må jeg bare fortelle den forunderlige opplevelsen det var for meg å sitte og høre lydboka hvor Per Petterson selv leste om Arvids forhold til Calvodos og Remarque, mens jeg - på min side - satt og koste meg med en Calvados som jeg ble inspirert til å forsøke meg på etter i sin tid å ha lest Triumfbuen, - og som fortsatt er favorittdrikken! Da gikk det litt ekstra rundt i hodet mitt! :-)

Jeg har nettopp lest ut "Triumfbuen" - ble nysgjerrig på å lese den etter å ha lest referansene i "Jeg forbanner tidens elv". Men Calvados har jeg ennå ikke smakt. Hm... det må jeg kanskje gjøre noe med ;-)

Det var slik jeg og smakte min første Calvados, etter å ha lest triumfbuen.

Hva kan ikke litteraturen lede oss ut i! ;-)

Tar opp denne igjen jeg..likte godt den formuleringen din:"Hans stilleståenhet er perfekt"..er det ikke nettopp det han ønsker da, "å stoppe tidens elv". Jeg synes Pettersons valg av tittel for romanen er så betegnende og kraftfull. Sysler litt med M. Proust for tiden, og sannelig føler jeg nesten det er naturlig å knytte Pettersons tittel til Proust: Prøver ikke nettopp Petterson å komme "På sporet av den tapte tid"...er jeg på ville tanker eller er det andre som føler for denne sammenligningen?