Bokelskere.no

Jeg forstår ikke de til tider panegyriske omtalene denne romanen har fått i amerikansk presse. Cunningham skildrer en kjølig, polert hovedperson. Klisjèfylt nok en velstående mann midt i livet som er kunsthandler, bor på Manhattan, bruker merkeklær og drikker martinier med kona når de begge møtes hjemme i sin kule leilighet etter endt arbeidsdag (som selvfølgelig har vært veldig slitsom, med alle de drøssevis av e-postene han må besvare fra innbilske, egosentriske kunstnere). På overflaten er alt perfekt, ja, men på den mørke undersiden..... og så videre. Som leser hadde jeg nok forstått metaforene uten at Cunningham hadde behøvd å kline dem utover med fet pensel. Forfatteren innleder cirka midtveis i fortellingen et moment som man tror skal få en utslagsgivende og viktig betydning, men han velger annerledes. Ikke et særlig smart valg, herr Cunningham! Akk, for en kjedelig og intetsigende historie. Den andre prikken på terningen får du forresten fordi du i det minste klarer å skape èn interessant bi-person som går utenpå klisjèen om kunstelskere.