Bokelskere.no

Jeg nærmer meg slutten på bind 1. Må innrømme at jeg har et mer amibivalent forhold til Nicholas Nickleby enn til Pickwick-klubben og Oliver Twist (som var en eneste stor leseglede!).
I lange partier griper historien tak i meg, språket flyter så lett, og skikkelsene og miljøene fremstår så levende. Så er det andre partier der jeg rett og slett strever, må lese om igjen for å få med innholdet, og synes de er litt kjedelige (dette gjelder ikke bare det før nevnte kapittel 6).
Har noen av dere synespunkter på dette? Og hvordan går det med lesingen?

Her er en av de mange poetiske og kloke formuleringene:

Dagen skred frem, og alle disse lyse farvene dempedes og tok et roligere skjær, som ungdomshåpet dempet av tiden, eller ungdommelige ansiktstrekk som etter hvert fastner i alderens ro og alvor. Men de var knapt skjønnere i deres langsomme nedgang enn de hadde vært i deres første glans; for naturen gir hver tid, hver årstid en viss skjønnhet som bare hører den til, og fra morgen til kveld, som fra vuggen til graven er det bare en rekke av omskiftelser, så milde og rolige at vi knapt kan merke utviklingen.

Har lese halvparten. Litt opp og ned - trur du har rett.

Dette høres kjent ut, det var helt klart steder i boka som var tyngre å komme gjennom enn andre, men for min del var disse kortvarige. Min utgave er i ett bind og for meg var det mer flyt i siste del av boka, får håpe dette gjelder deg og.

Nå når jeg er ferdig sitter jeg igjen med ett veldig positivt inntrykk.