Jeg skjønner hva du mener....tror jeg. Men jeg synes ikke at litteratur må eller skal være noe som helst. Bøker kan være hva som helst, det er jo det som er så fantastisk! Inn i en bok kan du putte formeleventyr som Nancy Drew, ville fabuleringer som Ringenes Herre, klare fakta som i en mattebok, analyser som i en verdenshistorie, knappe/dype og skoleflinke Hanne Ørstavik-romaner, blomstrende Allende-romaner, samfunnsrefsende Ibsen-skuespill, lavkarbo-hallelujah-historier fra Hexeberg, grusomme virkelighetsskildringer som Siste stopp Brooklyn, boblende humor som Arthur Arntzen, tragiske dokumentarbøker som historier om barnehjemsovergrep. Bøker kan inneholde alt mellom himmel og jord.
Du sier at god litteratur skal ha kraft og mulighet til å forandre verden til et bedre sted. Det minner meg om sangen til Bjørn Eidsvåg, der han synger "Det eneste hun ønska seg var ein solskinnsdag - skyfri himmel, en problemfri time i gode venners lag -" Vet egentlig ikke hva sangen handler om, men noen ganger har man den følelsen. Hvis et slitent barn med en vanskelig hverdag kan finne lykke og håp - selv i Nancy Drew eller noe annet skrekkelig - så blir jo verden et bedre sted. Akkurat der og da. For denne personen.
Kanskje bøker er viktigere som trøst og drømmemateriale og inspirasjon for dem som har det vanskelig, enn som øyeåpnere for oss som er tilfreds? For hva GJØR vi med denne innsikten? De fleste av oss leser våre aviser og ser våre nyheter og leser våre bøker og MENER en hel masse. Men påvirker vi verden?
Men som hovedinnlegger skriver er det jo neppe ment som en illustrasjon av ALT bøker er...
Viser 1 svar.
"Skyfri himmel" handler vel egentlig om en stoffmisbrukers situasjon. Men den er jo skrevet så genialt og generelt at den har blitt sangen for mange som er i en vanskelig situasjon på en eller annen måte. Det var sangen min svigermor hadde som "sin sang" det siste året før hun måtte gi tapt for lungekreft.