Bokelskere.no

Mulig jeg opprører sarte sjeler, men mener dere at bøker (og jeg regner med at dere med bøker mener god skjønnlitteratur) skal være en virkelighetsflukt? Selv mener jeg at god litteratur bør vise oss tilværelsen slik den egentlig er (eller var - om det er en historisk roman), usminket og utilslørt. God litteratur skal etter min mening avsløre, ikke tilsløre. Mulig jeg misforsto bildet, men for meg ble dette et vrengebilde av hva god litteratur skal være. Og da var vel debatten i gang, tenker jeg. :)

For meg er bøker et vindu til hvordan andre mennesker ser på verden. Altså ikke nødvendigvis verken en virkelighetsflukt eller "vise oss tilværelsen slik den egentlig er".

Det er jo det som er så fantastisk, ikke sant?
Bøker kan åpne for så mye: forunderlige historier, fantastiske visjoner, gode filosoferinger, morsomme anekdoter, latterlige innfall, gøyale stunder, latter og gråt, spennende og hårreisende grøss, lærerike oppskrifter, eventyrlige reiser, estetiske inntrykk og opplevelser, tro og tvil, ny viten og innsiktsfulle refleksjoner.
Det er opp til oss alle til å velge de bøkene vi ønsker å lese, og om vi er villige til å ta imot!

Bøker er vel eventyr, spenning og ubegrenset fantasi like mye som usminket realisme og samfunnskritikk.
Vi trenger vel begge deler?

Ja takk begge deler sier jeg_= Bøker skal være virkelighetsflukt noen ganger, og de skal også lære meg om hvordan tilværelsen er andre ganger. De skal gjøre (forhåpentligvis) meg til en mer reflektert person, og de skal lære meg om hvordan verden kunne være før. Men hvem er de sarte sjelene du tror du muligens opprører??

Alle mennesker er forskjellige og vil derfor søke ulike bøker. Jeg tror bildet viser hva den lille gutten søkte i bøkene. Du ville nok fått opp et annet bilde når du tittet over muren. For meg representerer dette bildet at bøker er en mulighet til å se inn i en annen verden. Søker du spenning og krim vil du se det , søker du eventyr vil du se det. Ønsker du å se tilbake i historien vil det være det bilde du ser. For bøker enn hvor usminket og utilslørt er allikevel bare bøker. Og vi er bare utenforstående som titter inn og prøver å forstå på godt og vondt. Prøver å lære og gjerne tilegne oss ny kunnskap fiktiv eller reel. Det du søker er hva du ser.... Det var min forståelse av bildet ;)

Sånn jeg tolker bildet så tror jeg det er en virkelighetsflukt denne lille gutten trenger. For meg ser det ut som han allerede lever i den tøffe og kalde verdenen, ved å bruke bøkene får han håp og tro på at det finnes mer der ute.

He he, kommer an på øyet som ser.. Jeg oppfattet det som at barnet sto der og fikk horisonten utvidet. Barn får gjerne det gjennom eventyr og fantasi, og det er jo mangel på fantasi som gjør at vi i virkelighetens verden kan slippe opp for alternativer. Vi trenger ikke alle bli misbrukende uteliggere for å innse livets harde realiteter.

Ok, den var satt på spissen og kan kanskje virke støtende, men det var det motsatte ytterpunktet som ramlet ned i meg. Det ser ut til at det er en røff verden barnet er i...

Sett fra et psykologisk standpunkt: Fantasi er også en slags virkelighet, den oppstår inni folk, og dyktige forfattere er i stand til å dele denne dimensjonen ganske dekkende med andre. All skjønnlitteratur er i bunn og grunn fantasi, selv de har historisk korrekte knagger, er basert på noe (selv)opplevd og rekonstruert, etc.

Fantasi = forestillingsevne i akkurat din personlige innpakning. Hos hver og en av oss.

Der falt vi ned fra våre rosa skyer .!

Ser at jeg har postet nesten samme innlegg to ganger. Da jeg prøvde å lagre første gang fant jeg det ikke igjen, derfor skrev jeg et nytt, hehe. Sletter det ene

Jeg kan jo korrigere overskriften til "Hva bøker kan være". Regner med at det er mange som har samme mening som deg, men også mange som kjenner seg igjen i det flotte bildet. Liker også å lese sosialrealisme, men å drømme seg vekk av og til er heller ikke å forakte.

Mulig jeg nå avslører at jeg kanskje er en sart sjel, men jeg sier "ja takk, begge deler". Jeg leser bøker blant annet fordi jeg gjerne vil tas med til steder østenfor sol og vestenfor måne, til Soria Moria slott og til Shangri-la.

Du tolker bildet som virkelighetsflukt; jeg tolker det som en utsikt mot en verden som er større og inneholder mer enn det vi sanser i det daglige. Eventyr er for eksempel universelle fordi de forteller oss noe om oss selv og forholdet vårt til det gode og onde i verden omkring oss.

Jeg synes vi, blant annet gjennom lesing, bør sette oss sjøl i stand til å skue over vårt eget gjerde - så oppdager vi saktens etter hvert at vegen til Soria Moria er full av hindringer, og at ungdomskilden i Shangri-la er en illusjon.

At litteratur kan være en utsikt mot en verden som er større og inneholder mer enn det vi opplever i vår trivielle hverdag kan jeg absolutt være med på. Det er bare det at denne verden ikke ser ut som eventyrslott og luftballonger. Derfor ble bildet feil for meg. Den verden som skimtes utenfor er ofte stygg og urettferdig, full av sorg og lidelse. Ta bare et eksempel som jeg kommer på i full fart, Mistrys Balansekunst, som mange her inne har som sin favoritt. Absolutt et blikk utover mot en annen verden, men ikke noe glansbilde. Og det finnes selvsagt tusenvis av andre eksempler.

Så kan jeg likevel være med på at litteratur kan få oss til å gripe skjønnhet og kjærlighet på en ny og fantastisk måte, at litteratur kan få oss vekk fra en traurig og fargeløs hverdag. Men jeg holder likevel fast på at god litteratur skal ryste oss, skal gi oss et glimt av virkeligheten, et glimt vi kanskje ikke tåler. Litteratur skal røre ved strenger i oss som vi ikke visste var der, og ofte kan dette være strenger vi ikke ønsker å røre ved.

God litteratur skal ha kraft og mulighet til å forandre verden til et bedre sted. Den skal ryste oss på en slik måte at vi handler for økt rettferdighet, mindre global elendighet og et tryggere samfunn for alle. Litteratur (og annen kunst) skal ikke dulle oss inn i en drømmetilværelse slik at vi lukker øynene i vår egen tilfredshet. Mener jeg.

Jeg deler de fleste av dine synspunkter her. Helt enkelt kan vi vel si at bøker gir oss et tverrsnitt av "livet" på godt og vondt, hvis man leser tilstrekkelig mye. Bøkene gir livet en kvalitet som man blir foruten hvis man ikke leser. Spesielt er jeg enig med deg i at bøker ikke skal dulle oss inn i en drømmeverden. Men det er vel nettopp her vi lesere har ulike ønsker, behov og forventninger. Personlig er jeg en realist, liker verken bøker eller film av typen eventyrsjanger. Liker kun bøker som skildrer livet slik det kan, må, ønskes og forventes bli levd i den virkelige verden. Jeg likte at du trakk fram 'Bakansekunst". Den er en av de desidert bedre bøker jeg har lest. En bok som gir oss en sjokkartet opplevelse av menneskers liv i en verden som er totalt ukjent for oss. Den gir kunnskap, innsikt og ikke minst kjærlighet til mennesker man ikke kjenner, og som man gjennom boken ønsker å kunne hjelpe, knytte seg til og bli kjent med. Bøker fra andre kulturer som utvider ens horisont og fører leseren inn i et ukjent og spennende miljø, bøker som viser hvordan liv kan leves totalt ulikt ditt eget, rett og slett bøker som rører ved nye strenger i oss, det er for meg det viktigste med bøker.

Den verden som skimtes utenfor er ofte stygg og urettferdig, full av sorg og lidelse.

Du har naturligvis helt rett. Men for meg ser det ut som om gutten på bildet allerede har erfart det stygge og urettferdige - innafor sitt eget gjerde. Så kanskje han ved hjelp av bøkene sine samler kraft og mulighet til å forandre verden til et bedre sted.

Leser du aldri eventyr?

Registrerer at du ser ut til å være idealist til fingerspissene;-D

Litteratur skal røre ved strenger i oss som vi ikke visste var der, og ofte kan dette være strenger vi ikke ønsker å røre ved. skriver du.

Sant nok, når vi vokser opp blir vi desillusjonerte - bøkene hjelper oss også å bevare barnet i oss i en tøff verden. Om vi tør...

Jeg ser det som at du angriper muligheten til selvforherligelse, du sprekker boblene som enkelte kunne lulle seg inn i.

Ja, du har selvfølgelig rett. Men vi må jo tenke på to ting til - først og fremst, du kan ikke uttrykke alt med ett bilde, spesielt ikke når det gjelder så utrolig kompleks (og komplisert) emne som er rolle av literatur. Den andre tingen er veldig enkel, men også viktig, tror jeg - vi har jo barn på bildet. Og da jeg var liten, var den andre verden for meg full av eventyrslott og luftballonger - Orwells 1984 og andre bøker med potensial å åpne øynene kom mye senere. Hvis du er so uenig med dette bildet, bare prøv et lite eksperiment - ta barnet på bildet og sett ham på andre side av gjerdet. Bedre nå?

Jeg syntes bildet traff meg på en så positiv måte fordi symbolene i det var nettopp så magiske. Symboler skal eller kan jo ikke være fullt ut realistiske! Hvordan skal vi kunne finne et symbol som uttrykker det hele? Synes absolutt at slott, ballonger og univers med raketter kan romme livets forskjellige avskygninger, slik som i eventyrene ! (noe Marit ovenfor skriver så fint om) Det kommer jo også litt an på hvor livlig fantasi vi har kanskje !

Bildet kan også stå som et symbol på hva vi kan oppnå med boklig lærdom. Det kan være et blikk inn i fremtiden! Vi sanker kunnskap og lykkes i å skape oss et bedre samfunn. Det er også en måte å løfte oss ut av det mediekjøret vi utsettes for hver dag. Hvorfor blir vi stort sett bombardert med overveiende dårlige og nedbrytende nyheter? Dette er kontrasten. Slik sett blir også symbolet på virkeligheten gutten i bildet bygger stigen av bøker opp fra, feil. Virkeligheten avdekkes ikke kun i sort/hvitt.

Vi søker så forskjellige ting eller svar i bøkenes verden. Vi søker spenning, opplysning, romantikk o.s.v. Og alt dette er uansett karakter, ren og skjær magi i mine tanker!

Jeg skjønner hva du mener....tror jeg. Men jeg synes ikke at litteratur må eller skal være noe som helst. Bøker kan være hva som helst, det er jo det som er så fantastisk! Inn i en bok kan du putte formeleventyr som Nancy Drew, ville fabuleringer som Ringenes Herre, klare fakta som i en mattebok, analyser som i en verdenshistorie, knappe/dype og skoleflinke Hanne Ørstavik-romaner, blomstrende Allende-romaner, samfunnsrefsende Ibsen-skuespill, lavkarbo-hallelujah-historier fra Hexeberg, grusomme virkelighetsskildringer som Siste stopp Brooklyn, boblende humor som Arthur Arntzen, tragiske dokumentarbøker som historier om barnehjemsovergrep. Bøker kan inneholde alt mellom himmel og jord.

Du sier at god litteratur skal ha kraft og mulighet til å forandre verden til et bedre sted. Det minner meg om sangen til Bjørn Eidsvåg, der han synger "Det eneste hun ønska seg var ein solskinnsdag - skyfri himmel, en problemfri time i gode venners lag -" Vet egentlig ikke hva sangen handler om, men noen ganger har man den følelsen. Hvis et slitent barn med en vanskelig hverdag kan finne lykke og håp - selv i Nancy Drew eller noe annet skrekkelig - så blir jo verden et bedre sted. Akkurat der og da. For denne personen.

Kanskje bøker er viktigere som trøst og drømmemateriale og inspirasjon for dem som har det vanskelig, enn som øyeåpnere for oss som er tilfreds? For hva GJØR vi med denne innsikten? De fleste av oss leser våre aviser og ser våre nyheter og leser våre bøker og MENER en hel masse. Men påvirker vi verden?

Men som hovedinnlegger skriver er det jo neppe ment som en illustrasjon av ALT bøker er...

"Skyfri himmel" handler vel egentlig om en stoffmisbrukers situasjon. Men den er jo skrevet så genialt og generelt at den har blitt sangen for mange som er i en vanskelig situasjon på en eller annen måte. Det var sangen min svigermor hadde som "sin sang" det siste året før hun måtte gi tapt for lungekreft.