Jeg har alltid gledet meg til å lese bøkene til Jan Kjærstad. Likevel ser jeg at jeg stort sett har gitt ham lave terningkast. Jeg blir på en måte alltid skuffet over at en så dyktig forteller skal rote det til med så mye dilldall rundt storyen. Og denne gangen er det visst verre enn noen gang. Dette hjernefysiologiske tøvet gjør meg fullstendig kvalm - for å låne bokas terminologi. Men menneskeskildringen er morsom og levende, alle linkene til verdenslitteraturen er bare snadder for en bokelsker. Alle tankene om litteratur gjør aleine boka verd å lese for meg.
Kjærstad deler i denne boka litteraturen inn i sjokolade(underholdende bøker) og seil (bøker som bringer deg videre). Jeg sitter igjen og kjenner at jeg er ganske fornøyd med sjokoladesmaken, men seilene henger litt slappe. Ekstra pinlig er dette fordi forfatteren har så tydelige ambisjoner om å skrive noe som ikke har vært skrevet tusen ganger før.
Denne følelsen forsterkes ved at det ikke er mange dagene siden jeg leste DARLING RIVER av Sara Stridsberg. Man kan si mye (eller kanskje vel så rett: hva i all verden skal man si) om den boka, man makan har du aldri lest! Glem seil og sjokolade: Sara Stridsberg er basehopping og gjørmebryting!
Sist sett
