Bokelskere.no

Da jeg gikk på ungdomsskolen , gikk det nærmest sport i å " hate " nynorsk. Ungene uffet seg og foreldrene likeså. Nå da jeg har blitt en del år eldre , har jeg begynt å lese bøker på nynorsk. Og jeg må innrømme at det er vakkert. En setning kan gi en annen atmosfære / stemning ,når man leser den på nynosk. Språket blir litt "varmere."

For meg vil et slikt spørsmål aldri være gjeldende. Jeg er både bokmål- og nynorskbruker, da begge er norske skriftspråk. Tenker aldri over målform i en tekst, og synes det er rent frekt og uhøflig å skulle legge seg oppi hvilken målform den enkelte forfatter nytter seg av.

Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor folk oppfatter nynorsk som tungt, vanskelig, kronglete? Det er jo ikke språket i seg selv som er vanskelig, en setning på bokmål kan jo være vel så tung eller kronglete.

Nynorsk er et flott språk. Bokmål likeså. God eller dårlig språkbruk avgjør hvorvidt det er vanskelig å lese... Det er NORSK. Les mer nynorsk - det er jo like mye en del av språket deres det, som bokmål.

Jeg er ikke enig. Nynorsk er ikke like mye mitt skriftspråk som bokmål. Nynorsken baserer seg jo hovedsaklig på dialekter fra vest og nord, og jeg, som sørlending/østlending synes den er fremmed og langt fra dialekten min. Jeg husker en norsklærer som sa til en i klassen min at nynorsk, det var ikke vanskelig, det var bare å følge dialekten,det! For noe tøys. Det går ikke ann å si sånt. Sørlendinger snakker jo nesten dansk. Det sier seg jo selv at bokmål ligger nærmest, ikke nynorsk.

Ja det er absolutt norsk , som du sier , men det "henger" dessverre igjen fordommer mot denne norsken. Ikke mange år siden det var protester mot tv vertinner som snakket nynorsk på nrk. Dette har blitt mye bedre men det er en del her i landet som er litt redd for denne tale og skrivemåten. Nesten som da man gikk på skolen og fikk besøk av helsesøster og skulle lære å pusse tenner. Vi sto på rad og rekke og pusset og deretter skyllet vi med fluor.Dette skapte hosting, kvelningsfornemmelser og grøss og gru med sterke innlevelser hos en liten elev.! Rar sammenligning kanskje men skoleårene former oss også på sitt vis. En del rare ting som sitter igjen fra en del år tilbake, og vanskelig å snu på , som fordommer mot nynorsken.

Men hvorfor kommer nynorsken i andre rekke, selv om vi i teorien har likestilling mellom målformene? Hvorfor er det greit å si at mange nordmenns målform er stygg, vanskelig, eller ikke burde settes fokus på i skolen? Hvordan ville bokmålsbrukere reagert om det var det målet som "ikke hørte noe sted hjemme"?

Vil dessuten påpeke at nynorsk på ingen måte er et talemål - det er et skriftspråk. Vi snakker dialekter.

Av alle steder burde norskfaget være arena for positiv snakk om, og bruk av nynorsk. Ja, jeg er litt overrasket at vi klarer opprettholde disse fordommene og holdningene i skolen enda, disse som så mange tar med seg videre. Spesielt trist, kanskje, for alle forfatterne som ikke blir lest.

Kunne ikke være mer enig.

Jeg skriver bokmål, men det er et fett for meg om de bøkene jeg vil lese er skrevet på bokmål eller nynorsk (eller svensk eller dansk for den saks skyld).

(Jeg må forresten legge til at jeg er i mot nynorsk selv om jeg ikke synes det er noe vanskelig å lese det, ei heller var det vanskelig å ha det på skolen.

Jeg ser nemlig at mange som liker nynorsk ikke skjønner at det kan være vanskelig, og motsatt, at det er de som sliter med nynorsken som heller ikke vil ha sidemål på skolen.

Jeg derimot, er av den sorten som synes nynorsk er easypeasy, men er likevel i mot å ha karakter i sidemål på skolen.)

Vel, vi kunne f.eks. lest flere nynorske tekster helt fra begynnelsen av - i skolebøkene. Jeg lærte verken bokmål eller nynorsk av grammtikkundervisning på skolen, det kom av seg selv fordi jeg leste bøker. Det er litt som engelsk, sant, vi kan det så mye bedre enn fransk og tysk fordi vi begynte med det tidlig og blir pepret av språket overalt.

Her tror jeg du har ett godt poeng. Hadde tysk i 3 år, alt vi lærte var å bøye verb, på grunn av det kan jeg absolutt ingenting tysk. Om nynorsk hadde vært en naturlig del av norskundervisningen istedet for ett sidemål hadde nok flere hatt ett bedre forhold til språket.

Jeg leser på nynorsk om det passer seg sånn, f.eks. Are Kalvø funker nok best på nynorsk da det er målformen hans. Blir kanskje ikke like morsomt om han hadde "tvunget" seg selv til å skrive på bokmål selv om han har skrevet mye for radio/tv. Har også lest bøker om folketro o.l. på nynorsk, det går greit det. Skrive nynorsk gjør jeg ikke samme hvor mye norsklærerne terpet på at vi i Larvik var velsignet med en dialekt som hadde grammatikk som tilsvarte nynorsken:D

Selv ikke på ungdomsskolen synes jeg nynorsk var problematisk, og har alltid synes det er greit å lese. Må innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor så mange synes det er så ille. Synes poesi ofte er mye penere på nynorsk også.

Jeg leser like gjerne nynorsk som bokmål. Det kommer helt an på boken - akkurat som jeg like gjerne leser på svensk eller dansk, egentlig.

Ikke videre stolt av det, men jeg leser aldri bøker på nynorsk. Det er synd, for jeg går sikkert glipp av noen gode forfattere. Skolenynorsken tok knekken på leselysten på denne målformen for meg.

Ja , jeg tror at det er en del av oss med litt nynorsk vegring, på grunn av alle diskusjoner/ debatter opp igjennom årene.

Bryr meg vel egentlig ikke noe særlig om hvilket skriftspråk boken er skrevet på, men jeg må nok innrømme at jeg helst leser dem på bokmål. Syntes nynorsk bøker gjerne blir litt tyngre å lese. Jeg går selv på ungdomsskolen, og nynorsk er ikke et fag jeg liker noe spesielt, virker litt unødvendig etter min mening. Men jeg har ihvertfall ikke noe imot å lese bøker på nynorsk.

Jeg må innrømme at jeg var en av de som hatet nynorsk på skolen, det var lite jeg var så dårlig i, som å skrive nynorsk. Men nå har også jeg vokst opp, og har ikke lengre det samme forholdet til nynorsk. Jeg kjøpte boken vesle pinne får besøk og leser den på nynorsk for mine barn. For et herlig språk og for en herlig bok. Fremdeles liker jeg ikke selv å skrive nynorsk, men å lese det går fint og enkelte bøker "klinger" bedre på nynorsk, sånn er det bare ;)

Jeg leser nok mest på bokmål og engelsk, men det er ikke fordi jeg vil lese nynorsk. Har lest flere bøker på nynorsk, men kommer ikke på noen andre enn Ragnar Hovland nå i farten, selv om jeg vet det må være fler. I tillegg leser jeg Bladet Folkemusikk, det vet jeg er på nynorsk(selvfølgelig). Jeg tenker nok egentlig ikke så mye over hvilken målform jeg leser, akkuratt som jeg "glemmer" at jeg leser på engelsk i blant.. Synes det er litt irriterende med "nynorsk er så mye finere enn bokmål"-praten også, for bokmål kan vel være like fint som nynorsk det? Forfattere bruker den målformen som faller naturlig for dem, og om resultatet blir bra skyldes vel først og fremst dem, og ikke målformen.

Enig.
Har funnet flere bøker i voksen alder som totalt har eliminert nynorsk-kneika for min egen del, og fått meg til å glemme de dødskjedelige nynorsk-timene på skolen. Når jeg finner en bok med en historie som fenger så tenker jeg ikke over hvilket skriftspråk som er brukt uansett i utgangspunktet. Med mindre språket passer utrolig godt til selve historien, f.eks. gir en gammeldags stemning til en historisk roman. Da kunne det ikke vært mer passende, og det ville ha blitt "helt feil" med bokmål.
Dessuten synes jeg mange dikt er utrolig fine på nynorsk...

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke synes det er slitsomt, kjedelig, teit etc. å lese bøker på nynorsk, for da hadde jeg gått glipp at mange fantastiske, morsomme, underfundige og spennende bøker!

Jeg gleder meg over det du skriver over her, Tilla.
Det å lese bøker på nynorsk gjør at språket blir varmere, mykere og mer klangfullt. Bare tenk på hvor mange vakre dikt og tekster som er skrevet på nynorsk, - og hør på sanger som blir sunget på nynorsk; de lyder som regel mye vakrere enn om man hadde brukt vanlig bokmål.
Selv har jeg alltid hatt nynorsk som sidemål, siden jeg er fra Oslo, men jeg har gledet meg og gleder meg fortsatt over klangene og mykheten i det nynorske språket.
Ja, jeg leser bøker på nynorsk. Jeg leser også bøker på svensk, og har omtrent den samme opplevelsen av det. Nynorsk og svensk er klangfulle, vakre språk, som jeg synes gir meg gode opplevelser og fine og vare stemninger, og som er verdifulle variasjoner fra bokmålet.
Derfor er jeg så absolutt for at vi må fortsette å få beholde begge språkvariasjonene.

Jeg må skjerpe meg. Tror egentlig ikke det er et bevisst valg, men av en eller annen grunn har jeg aldri lest en bok på nynorsk, tror jeg. Forstår at jeg har gått glipp av vakre og poetiske litterære opplevelser. Hvilken bok skal jeg begynne med?

Aina Basso har skrevet Ingen må vite, en veldig fin og rørende ungdomsroman, som godt kan leses av voksne også. Den var en av bøkene som var med på å åpne mine øyne for at nynorskbøker er verd å lese, så den har en liten ekstra stjerne her hos meg.. :)

Ellers støtter jeg forslaget under her om Anna Gavalda og Vesaas' Is-slottet.

Tja...
Kanskje det er lurt å starte med noe enkelt og aktuelt? Hva med "Vaffelhjarte" av Maria Parr?
Ellers ville jeg anbefalt at du leser Tarjei Vesaas. "Fuglane" og "Is-slottet" er to velkjente klassikere alle burde lese i løpet av livet. Men de har du kanskje allerede lest?
Halldis Moren Vesaas har også skrevet mye bra.
Det har Frode Grytten også.

Så har vi Anna Gavalda som er en forfatter som er blitt oversatt på nynorsk. Ei bok som virkelig "fanget" meg for noen år siden er "Alle mine kjære" av Alice Sebold.

Ikke så dumt å begynne med noe som interesserer deg, slik som Kirsten Lund foreslår her nedenfor.

Start med noe som interesserer deg. F.eks. biografi av en eller annen person som du ønsker å vite mer om.

Eg er ein ivrig nynorsk brukar. Har alltid skrive nynorsk, og som student i bokmålmiljø var eg bevisst på å ta vare på skriftspråket mitt. Men eg er lite flink til å lese bøker på nynorsk. Eg er lite oppdatert på kva som fins av nynorsk litteratur, og syns faktisk det kan vere vanskeleg å lese ei nynorsk bok. Grunnen til dette trur eg er at nynorsk alltid har vore eit skulespråk/fagspråk for min del. Alle skulebøker eg hadde i grunnskule og vidaregåande var skrivne på nynorsk, og i ungdomsåra valgte eg alltid/oftast bokmålsbøker når eg skulle lese for underhaldninga sin del. Nynorske tekstar var nok forbundne med ei viss kjensle av plikt, ikkje underhaldning. På tross av at eg sjeldan les bøker på nynorsk er eg glad i skriftspråket mitt, og oppteken av å skrive rett og godt nynorsk.

Har alltid hatt bokmål som hovedmål, men har aldri valgt bort bøker på nynorsk av den grunn. Ja til nynorsk!

Jeg er ikke norsk og norsk er fremmedspråk for meg. Jeg lærer bokmål, så jeg selvfølgelig leser bokmål mest. Av og til må/vil jeg lese også nynorsk, men jeg må tilstå at det er mye vanskeligere for meg. Ikke umulig, men vanskeligere, det tar mer tid og energi. Men jeg liker det godt og jeg må prøve lese nynorsk igjen og igjen, hvis jeg vil bli bedre i norsk. Hvilke nynorsk-forfattere anbefaler dere?

Ei diktsamling av Jon Fosse kan vera greit å få med seg. Når ein snakkar om dikt, så er også Dylan Thomas gjendikta til nynorsk av Tor Obrestad. Boka heiter «30 dikt», og nynorsken i den er også litt utradisjonell.

Jeg liker Jon Fosse veldig godt, men jeg har lest bare oversettelser, så jeg skal prøve hans nynorsk. Takk for tips!

Jeg er ikke spesielt opptatt av nynorsk, det burde avskaffes. Derimot er jeg for at folk skriver på dialekt, for det er der de utdøende norske ord ligger, ikke i den offentlige basisnynorsken. De norske dialektene er nydelige, hver og en på sin måte, for meg er det dobbelt vakkert og satt i perspektiv siden jeg har bodd utenfor Norge i noen år. Har andre også det slik?

Tilbake til spørsmålet, jeg luker av og til ut nynorske bøker, men det kommer an på boka. For meg er det vesentlig å vite hvilken dialekt forfatteren har før jeg går i gang. Da vet jeg hvilken "musikk" språket glir naturlig i, ved å "høre for meg" dialektene i det aktuelle området.

Ivar Aasen gjorde en kjempejobb, men han var en dobbeltmoralist - han krevde nynorsken av andre, men skrev selv dagbok på riksmål... He he

Jeg leser ikke så mye poesi, men jeg er mer tilbøyelig til å lese det hvis teksten er på nynorsk/ dialekt.

Det er den stiliserte og formelle nynorsken jeg er litt i mot, den som ikke toner farge og avslører dialekten bak, den man finner i offentlige dokumenter og på skolen.. Nynorskpensum så jeg på som et slagsmål med læreren.. På skolen ble det meste platt. Jeg har mange venner med nynorske dialekter, og det er en ganske annen sak...;-D

Er enig i at de norske dialektene er verdt å ta vare på, og skriver selv dialekt på Facebook, i SMS o.l. til folk jeg kjenner. Men hopper glatt over f.eks. foruminnlegg skrevet på dialekt. Det er vanskelig å lese lengre tekster skrevet på den måten, og jeg kan ikke se for meg at det hadde vært særlig vellykket om alle skulle skrive på sin egen dialekt i alle sammenhenger. Tror det ville ført til mye frustrasjon og misforståelser, i tillegg til at det ville bli svært vanskelig å lære seg å lese norsk for de med et annet morsmål.

I Helga Flatland sine bøker bruker noen av personene bokmål, og noen nynorsk. (Det er dermed nynorsk i noen kapittel og bokmål i andre.) Da jeg leste "Bli hvis du kan. Reis hvis du må", oppdaget jeg ikke dette før noen fortalte det.:-)

Ja, jeg leser nynorsk - jeg synes det er et vakkert språk, med fine ord. I det siste har jeg lest mye mer nynorsk enn tidligere, da jeg har samarbeid med Samlaget - og trives godt med det! Dessverre synes jeg opplegget for nynorsk i den norske skolen ikke fungerer. Man lærer ikke nok til å kunne bruke det, og dermed renner det hele ut i sanden og det er mer fornuftig å bruke tiden på andre sider av norskfaget.

Jeg leser ikke så ofte bøker på nynorsk, men det har mest med å gjøre hvilke bøker jeg leser. Da jeg var liten, var det noen som abonnerte på Norsk Barneblad til meg - det var et blad på nynorsk, som jeg stavet meg igjennom selv om jeg hadde bokmål på skolen. Med spennende historier ble målformen underordnet! Dessuten har jeg nok alltid elsket lesing og språk, og jeg har aldri hatt noe i mot nynorsk. Synes det var temmelig barnslig og historieløst, siden den moderne nynorsken ofte ligger nærmere talespråket enn bokmål.

En viktig ting i nynorsk er at målformen tar vare på en del norske ord som brukes i dialektene - nå mener jeg alminnelige ord, ikke sære dialektformer. Moderne bokmål er forflatet, fordi det egentlig bygger på et fremmedspråk, kanskje? Det er så mange fantastiske ord og uttrykk som er i ferd med å gå ut av språket i og med at flere og flere snakker en form for bokmål - jeg er helt sikker på at vi blir fattigere på ord og begreper. Det er så utrolig synd... Så hvis nynorskbruk til en viss grad kan motvirke dette - hurra!

Legg merke til at jeg selv skriver et flatt og dødt bokmål. Vanskelig å la være...

En del bøker syns jeg passer best på nynorsk, selv om jeg er bokmålbruker til vanlig. Det gjelder i første rekke bøker som er skrevet på nynorsk, men kan også gjelde oversatte bøker, hvis stemning og handling tilsier det. Det er på en måte noe mer lyrisk og naturnært over nynorsk en bokmål.

Av egne favoritter er f.eks Olav Duun helt utenkelig å lese på bokmål.

Jeg unngår nynorsk hvis jeg kan.. Anna Gavalda er det eneste jeg har lest på nynorsk. Det gikk egentlig veldig greit. Men ja, jeg unngår det. Jeg syns det er kronglete å lese, må liksom "oversette" i hodet samtidig som jeg leser og det tar lang tid.

For å komme over at det oppleves kronglete er det bare en ting å gjøre - lese mer nynorsk!

noen tips?

Det finnes en link her inne med tips over gode nynorskbøker. Fant den ikke i farten. Skal lete litt mer.Og her er den : Gode bøker på nynorsk

Selvsagt leser jeg nynorsk. Noen av de beste bøkene jeg har lest, er skrevet på nynorsk. Setter stor pris på forfattere som skriver på nynorsk. Leser også veldig gjerne fremmede bøker oversatt. En stor favoritt er Tarjei Vesaas og Johannes Heggland. Oversatt: Aino Kallas Gjennom eld og vatn. Som skolemann har jeg også synspunkter på nynorskundervisningen/ sidemålsundervisningen i skolen. Men siden dette er et forum for bøker/ litteratur, lar jeg skoledebatten ligge. Lykke til med nynorsklesingen. Den gir mye og er ikke så vrien som mange skal ha det til.

Jeg har flere bøker "på vent" på nynorsk som jeg skal lese. En grunn til at jeg vil lese dem, er at jeg rett og slett vil bli bedre i nynorsk. Jeg merker nok at jeg "kvier" meg litt siden de er på nynorsk, men samtidig er det mange som sier at man venner seg veldig raskt til å lese på nynorsk. I tillegg er jeg veldig nyskjerrig på forfatterne av de bøkene jeg har (Anna Gevalda og Carl Frode Tiller) siden de har fått veldig gode kritikker. :)

Jeg er en av dem som helst ikke vil lese nynorsk. Ikke fordi jeg synes det er stygt, for det synes jeg overhodet ikke, jeg synes bare det er tungt og oppbygningen faller ikke naturlig for meg i det hele tatt. Jeg kommer fra en del av Norge hvor mange faktisk har et mye nærmere forhold til svensk enn til nynorsk.

Det tar meg generelt ganske lang tid å lese på nynorsk, fordi jeg må tenke på en annen måte. Korte tekster går greit, men en hel bok tror jeg at jeg hadde fått problemer med. Lyrikk fungerer også på nynorsk, for det leser jeg på en annen måte enn jeg leser prosa.

Hva jeg hadde gjort om det hadde dukket opp en bok som bare var utgitt på nynorsk, og ikke var å få på for eksempel engelsk, svensk eller dansk, og som jeg veldig gjerne ville lese, vet jeg ikke, for den situasjonen har jeg faktisk aldri vært i.

Dette var litt rart. Jeg synes jo ofte svensk og nynorsk ligner mer på hverandre enn svensk og bokmål. Det er jo også logisk, siden Sverige og Norge er mye nærmere hverandre enn Norge og Danmark - geografisk sett. For eksempel sjuk (nyn) - sjuk (sv) - syk (bm)....osv.

Jo, en del ord er like i svensk og nynorsk, men så er det heller ikke på grunn av vokabularet i nynorsk jeg helst ungår det. Hadde jeg latt med skremme av noen rare ord her og der hadde jeg nok ikke lest svensk og dansk heller. Mitt problem med nynorsk er at oppbygningen, strukturen, er håpløst omstendelig, jeg får ingen flyt i det. Det virker for meg som ting som kunne blitt sagt veldig kort og konsist på både bokmål og svensk plutselig blir veldig komplisert på nynorsk.

Hmmm... Det kan jeg være enig i, men da når det gjelder f eks offentlige dokumenter som er "oversatt" til nynorsk. Staten har krav til nynorskandel, og veldig ofte er det skrevet på bokmål, og så har man skrevet det om etterpå. Da blir det jo ofte omstendelig og rart. Men om man tenker nynorsk mens man skriver - slik romanforfattere antageligvis gjør - da merker man ikke den tungvinne og litt kunstige tonen som kommer i omskrevne tekster.

Sånn har jeg aldri tenkt på det, at det kan være dårlige oversettelser fra bokmål som er årsaken til den nynorsken man finner i statlige dokumenter. Og bortsett fra det så har jeg bare lest eldre tekster på nynorsk, det var det vi leste på skolen, og da blir jo språket deretter også. Men en bok på et moderne nynorsk som er mer organisk enn det man finner i det statlige burde være overkommelig å lese. Kanskje jeg skal gjøre et forsøk på en nyere bok på nynorsk i en periode jeg har litt mer tid...

Jeg elsker norsk. All norsk. Jeg digger kebabnorsk og gammalnorsk og konservativ Aasen-nynorsk og samnorsk og riksmål og bokmål og nynorsk og hver eneste dialekt, og jeg er stolt av å kunne kommunisere med nyankomne østasiater uten forståelse for prefiks og suffiks og med nittiåringer fra både Voss og Lom. Vi har verdens beste, rikeste og mest varierte språk. Selvsagt leser jeg alle varianter av språket mitt!

Finnes det bøker på samnorsk? Og i såfall kva heiter dei?Kanskje eit dumt spørsmål, men meiner eg minnest at denne samnorskrørsla ikkje vara så lenge

Vi har verdens beste, rikeste og mest varierte språk.

Og det har alle med et annet språk også! Jeg sier meg absolutt ikke uenig med deg, GuroS, jeg klarer bare ikke å la være å tilføye at alle språk rommer det språkbrukerne har behov for å uttrykke - hvis og når nye behov oppstår, utvikler språkbrukerne språket slik at også de nye behovene kan dekkes. *(Dén påstanden har jeg ikke suget av eget bryst. Sist jeg husker jeg leste det, var i Åshild og Atle Næss' eminente Et hav av språk.)* Språk er forskjellige, men alle språk er rike. Senest i går måtte jeg bare protestere høylytt i en gruppe der lederen beklaget at norsk er så mye fattigere enn engelsk - nå fikk du meg til å snu 180 grader og gå i forsvar i motsatt retning.

Men at det er lov å være begeistret over alle mulighetene i - og all den flotte litteraturen på - sitt eget språk (i alle varianter) - ja, dét er klart!!!! :-D

Herlig!

Spørsmålet er eigentleg ikkje stilt til meg, men eg legg sjeldan merke til om ei bok er skrive på nynorsk eller bokmål. Måten forfattaren brukar språket på har mykje meir å seia for korleis eg oppfattar stemning og atmosfære i ei bok enn kva målform ho er på.

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg brutalt dømmer folk som nekter å lese nynorsk.

Det er lett å få ett litt anstrengt forhold til nynorsk, spesielt etter å ha blitt tvangsforet det på skolen. Selv har jeg alltid vært veldig glad i dialekter, men må innrømme at det er veldig sjelden jeg leser det. Det har ikke vært ett bevisst valg fra min side, hadde jeg kommet over en interesant bok på nynorsk ville jeg helt klart lest den.

Jeg synes jo det er en selvfølge å lese bøker på nynorsk, men ser til min store forskrekkelse at noen faktisk ikke gjør det, bevisst! Ubegripelig!

Selv hadde jeg nynorsk i grunnskolen og det første året på videregående. Deretter ga jeg opp, og hadde bokmål resten. Men jeg synes nynorsk er flott, ikke minst synes jeg dikt på nynorsk gir en utrolig fin stemning (om diktet er godt da vel og merke:-).

Så nei, jeg luker ikke vekk noen bøker, uansett hvilken målform det er skrevet på. Men jeg synes det er kjekt når jeg finner en god bok på nynorsk! Han jeg deler hus med ville ikke lese nynorsk før, men så opplevde han at en bok han leste var på nynorsk, uten at han hadde latt merke til det i starten. Boka var så bra, så han glemte helt å legge merke til målformen den var skrevet i. Så nå leser han også bøker i begge målformer:-)

Jeg tror at når man i utgangspunktet har bestemt seg for at nynorsk er "stygt" og vanskelig, ja da leser man med piggene ute og da vil man heller ikke få det samme ut av boka som den evt fortjener. Jeg klarer heller ikke å forstå at det skal være så vanskelig for folk å lese nynorsk som noen vil ha det til! Godvilje kan være greit å ha, også her...

Tidligere så unngikk jeg å lese nynorsk i det hele tatt. Nå gjør det meg ingenting. Kjøper bøker kun hvis de er av interesse om det er på bokmål eller nynorsk spiller ingen rolle. Hoem sine biografier om Bjørnstjerne Bjørnson er på nynorsk, så jeg måtte psykologisk velge om det var et problem eller ei. Innstillingen har mye å si. Å ha bokmål som hovedmål og nynorsk som sidemål synes jeg er litt problematisk iom da blir man tvunget til å "like" nynorsk. All tvang har motsatt virkning!

Jeg er veldig glad i å lese bøker som er skrevet på nynorsk! Ville aldri luket ut en bok pga målformen. Mener som deg at nynorsk kan gi en annen stemning. Jeg syns det er veldig sjarmerende!

Jeg både leser og skriver på bokmål og nynorsk. Syns begge to er fine bruksspråk, ingen av dem verken finere eller styggere enn det andre.

Jeg skriver både på nynorsk og bokmål på jobben hver dag. Jeg hadde en annen jobb der kun bokmål var gangbar mynt i 8 år. Med jobb-bytte kom nynorsken tilbake til meg. Og jeg syns jammen at bokmålsskrivene mine blir bedre med mye nynorsk i hodet.

Jeg luker ut bøker på nynorsk. Jeg synes nynorsk er stygt, komplisert og vanskelig å lese. Det hjelper ikke om boka er aldri så spennende, nynorsk leser jeg ikke! Da leser jeg heller boka på engelsk om det er mulig.

Nå er vel dette mest et provoserende trolleinnlegg, men jeg biter på og må kommentere!

At nynorsk er komplisert og vanskelig å lese er feil, det er bare viljen det er noe i veien med.

For meg er det komplett uforståelig at bokelskere velger bort bøker ut fra varianten av norsk de er skrevet på. Bokelskere burde være nysgjerrig på gode bøker, uavhengig av målform.

Husker fremdeles nynorsk timene, det var en pine. Hadde vært at man lese bøker og diskuterte disse på nynorsk hadde vært noe. Men det som har sittet igjen er terpingen av nynorsk verb, grammatikk osv. Jeg måtte altså ta stilling om jeg syntes det var problematisk eller ei i voksen alder. Men så var det bøkene om Bjørnstjerne Bjørnson skrevet av Hoem som gjorde utslaget. Plutselig var det ikke noe problem lengre å lese nynorsk. Bøker på nynorsk, noen generasjoner tilbake vil jeg kanskje ha problemer med iom at det var større gap mellom bokmål og nynorsk den gang.

Enig!
Fikk nå så lyst til å nevne Rune Belsvik, som en god forfatter på nynorsk. Han har skrevet mange fornøyelige bøker, bl.a. de herlige og morsomme bøkene om Dustefjerten.

Trist!

Her tror jeg jammen vi andre som leser nynorsk må komme deg i møte med noen gode boktips. Har du f.eks lest Bikubesong av Grytten?

Man kan absolutt diskutere at vi har to språk som er så like i dette landet, og jeg synes det er vanskelig å forklare fenomenet når jeg er utenlands. Dere som velger å ikke lese nynorsk i det hele tatt går jo glipp av så mange gode bøker. En av de største, unge forfatterne Carl Frode Tiller skriver på nynorsk. De som velger bort han, mister noe viktig...

Har faktisk Skråninga av Tiller i bokhylla mi, men visste ikke at den var på nynorsk. Ser ut som den blir flyttet fremover i lese-haugen nå.

Akkurat det slo meg også! Tenk alle de flotte bøkene man går glipp av, både av norske forfattere (Carl Frode Tiller, Ragnar Hovland m.fl.) og forfattere oversatt til nynorsk som Anna Gavalda. Her snakker vi om leseopplevelser i hvert fall ikke jeg ville vært foruten!