Bokelskere.no

Det er kanskje ikke "lov" å si det, men jeg gjør det likevel: Denne boken fenget meg aldri helt. Vanskelig å sette fingeren på hva jeg ikke likte - kanskje var det (etter min mening) altfor lange beskrivelser av situasjoner og personer, kanskje var det at personene var for karikerte, kanskje var det "timingen". Jeg kjedet meg faktisk gjennom store deler av boken.

Da er vi to som ikke ble helt overbevist av denne boka. Den ble for karikert og tegneserieaktig. Riktignok var det noen kostelige karakteristikker og beskrivelser der, men dessverre ikke nok til å fenge gjennom ei hel bok.

Min utgave (Den norske bokklubbens verdensbibliotek, 2002) har dessuten et forord av Henning Hagerup som røper det meste av innholdet i boka. Jeg skjønte etter hvert at det passet best som etterord, men hadde da allerede fått med meg mer enn jeg satte pris på å vite på forhånd...

Takk for advarselen, Bjørg! Jeg har utgaven fra Verdensbiblioteket, som jeg har planer om å lese i løpet av vinteren. Men jeg hopper over forordet, etter ditt råd.

Jeg har også flere bøker i serien "Verdensbiblioteket" og har som deg lært leksen med å aldri lese forordet. Som du sier passer de ofte mye bedre som etterord.

Det er rart, det der. Jeg leste boka som liten (kanskje 10/12 år), slukte den og husker hele opplevelsen som fantastisk fra ende til annen - uten et kjedelig øyeblikk. Når jeg leste den igjen nå, synes jeg fremdeles den var fantastisk, men jeg ble sittende å irritere meg over enkelte altfor lange skildringer. Særlig i første halvdelen. Men jeg tror dette er noe som preger nesten alle victorianske romaner: forfatterne hadde en greie på å beskrive natur/omgivelser på eviglange måter, selv om det stoppet handlingen tidvis. Heldigvis var ikke disse beskrivelsene noe jeg la merke til i andre halvdel av denne boka, og de var fort glemt, for jeg synes jo historien er så fin. Og Dickens kunne jo formulere seg morsomt og.

Klart det må være lov å si det!

Jada. Det er jo det. Ble bare litt skuffet over at min første Dickens ikke falt i smak - jeg liker veldig godt engelsk litteratur fra denne perioden, så jeg hadde trodd jeg ville elske den.