Bokelskere.no

Jeg likte Vidunderbarn utrolig godt - det er faktisk en av de ytterst få bøkene jeg har lest to ganger. Forventningene til Anger var derfor ganske store. Selv om jeg ikke synes den er like god som Vidunderbarn, så ble jeg på ingen måte skuffet.

Det er mye undertrykt smerte og mangt å angre på for både far og datter i denne fortellingen. Faren har gjennom datterens oppvekst vært voldelig og hatt store problemer med å kontrollere sinnet sitt. Han har vært en drittsekk, og det har i all vesentlighet gått utover konen. Fortellingen starter med at han har sonet ferdig en lang dom - både for gjerninger han har begått og for noe han ikke har gjort.

Han fortsetter å straffe seg selv, og sliter med å håndtere tilværelsen på en rasjonell måte. Glimt av lykke kommer dog likevel hans vei når han forelsker seg i enkefru Almlie.

Datteren har sine egne traumer å slite med. Hun takler tilværelsen for seg og datteren som best hun kan, men må leve med at det var hun som påførte faren årene for det han ikke hadde begått.

Ingen av dem vil ta kontakt med den andre da de er overbevist om at det ikke kan føre noe godt med seg. Likevel lister de seg på en måte innpå hverandre via omveier, og man aner at deres veier igjen vil krysses på ett eller annet tidspunkt.

Jeg synes Jacobsen skriver veldig godt samtidig som språket er lett tilgjengelig. Det var ikke vanskelig å bestemme meg for terningkast 5 for denne.

Det tok litt tid før jeg "knekket koden". Fra begynnelsen greide jeg ikke å kommunisere med hovedpersonene - men plutselig skjønte jeg hvilke roller de spilte i dette dramaet.
Når det gjelder forholdet far/datter, minner denne boka meg litt om Marions slør av samme forfatter - en roman som på langt nær grep meg i samme grad som denne.

Roy Jacobsen slutter ikke å overraske meg, spesielt når det gjelder språk og komposisjon. Denne boka framstår for meg helt annerledes enn noe jeg tidligere har lest av ham. I omtalen fra forlaget står det at dette er en oppfølging av romanen Virgo - den burde jeg/vi kanskje ha lest før? Nå tenker jeg iallfall at jeg bør lese den.

Det er noe ved Roy Jacobsens bøker som jeg har vanskelig for å beskrive som annet enn perfekt. Måten fortellingene bygges opp, de overraskende metaforene, det glimrende språket (så fullt av det Hamsun kalte "sproglige lykketræf" at hele boken kunne vært lagt inn under sitater her inne), variasjonene mellom dialog og beskrivelser, samt evnen til å bygge opp spenning, helt til personenes hemmeligheter avsløres på den naturligste måte, alt dette er blitt Jacobsens varemerke.

Jeg tror ikke alle har fått det med seg, men vi har en forfatter av verdensmålestokk i Roy Jacobsen. På samme måte som han fengslet meg med sine historiske romaner Frost, Hoggerne og Grenser, er han med sine siste to samtidsromaner, Vidunderbarn og Anger, for meg, blant de aller beste samtidsforfatterne vi har i Norden.

Du også? Mitt eksemplar av Vidunderbarn er bare borte fra bokhylla. Kanskje jeg rett og slett lånte den bort i godt lag med litt for mye innabords? Uansett, det bør være den som låner en bok sitt ansvar å levere boka tilbake. Har en følelse av at jeg har en hel haug bøker liggende rundt omkring hos venner og kjente. :)

Enig med dere. Godt skrevet. Vakker bok om såre temaer!

Dette er Roy Jacobsens beste!! Må innrømme at jeg aldri har vært noen stor beundrer av hans bøker, men denne klarte jeg knapt nok å legge fra meg! Var inne på tanken å gi den en sekser, men landet allikevel på en sterk femmer!

Vidunderbarn og Seierherrene er veldig bra bøker og de kan leses helt uavhengig av hverandre. Nå har jeg lest Anger, men selv om temaet er interessant så ble jeg ikke fanget av den.

Har lest en del bøker av Roy Jacobsen og synes stort sett han skriver fengende. Den første jeg leste av ham var "Seierherrene" og holder forsatt en knapp på den som hans beste bok av de jeg har lest.

Jeg har Seierherrene i bokhyllen, men må med skam melde at jeg ikke har fått lest den ennå. Jeg må få gjort noe med det i løpet av året som kommer.

Da håper jeg at det kommer et innlegg her på bokelskere.no fra deg en gang utpå nyåret, når du har fått lest Seierherrene.

Jeg mener bestemt at du ikke kan la den flotte boka av Roy Jacobsen stå der i bokhylla di ulest! Den er etter min mening den beste boka han har skrevet.

Mange bruker Lars Saabye Christensen's "Beatles" som referanse for en svært vellykket oppvekstroman. Etter min mening er Roy Jacobsen's "Seierherrene" minst like bra. Du har "gull" i bokhyllen din!

Takk for flott omtale! Jeg har allerede kjøpt denne boka, og gleder meg til å lese den! Særlig etter å ha lest om din begestring! ;-)