Bokelskere.no

...og med fare for å bli betraktet som en grumpy old man, Margareth Atwood er Canadisk. Canada er jo generelt regnet som et samfunn mer likt det norske. Atwood, som jeg har et kjært forhold til, skriver jo dystrostofiske romaner som viser kalde og kyniske samfunn kanskje nettopp for å fremheve alternativet, at det vi trenger er et varmere samfunn. Det er vanskelig å tolke f.eks. Tjenerinnens beretning som noe annet.

Oryx og Crake ligger foreløpig ulest i bokhyllen, sammen med bl.a. Franzens Korrigeringer.

Jeg er enig med deg at budskapet til Atwood er å få folk til å våkne opp og ta ansvar for å stoppe den skjeive utviklingen i retning av kalde kyniske samfunn. Jeg mener å huske at hun fortalte en gang at alt hun forteller om i Tjenerinnens beretning er reelle hendelser fra et eller annet sted på kloden satt sammen i hennes roman.

... og med fare for å bli stemplet som en grumpy old bitch: Amerika er mer enn USA!

Wikipedia: "På norsk kalles en innbygger i USA for en «amerikaner», selv om begrepet i videre forstand også kan vise til folk fra andre land i verdensdelene Nord-Amerika og Syd-Amerika. Språkrådet introduserte i 2001 formen «USA-amerikaner» som likestilt form med «amerikaner».

Canadisk litteratur, latin- amerikansk litteratur osv er kjente begreper for meg. Amerika viser selvsagt til noe mer enn USA. USA- amerikansk litteratur har jeg likevel ikke vendt meg til å bruke. Amerikaner brukt i den sammenhengen, har for meg vært en forfatter fra USA. Kan jo begynne å slenge på USA.

Grumpy? Hvorfor det:), det er jo høyst relevant informasjon som jeg visste når jeg tenker meg om! Hørt flere mene Korrigeringer er bedre enn Frihet. Enig i synet på Atwoods budskap. Lurer likevel på om det veldig dystre fungerer som en advarsel om hvor vi kan ende om vi ikke snur eller om det også for andre enn meg blir så ensidig at jeg tenker at så ille er eller blir det ikke.