Ei lita flis av en roman. tok med denne fra biblioteket for ei stund sida, etter at jeg mente å ha lest om den. Har blitt liggende, men når jeg først leste den, var den både fort lest, pga sine knappe nitti sider. Her er det kanskje sjølbiografisk? Det handler om ei ung jente som flytter hjemmefra og starter studieliv og hybelliv. Mest handler det om hennes totale ensomhet og store problemer. Blir etter hvert en psykiatrisk diagnose, som hun strever med å akseptere. Mest stever hun med at hennes virkelighetsbilde ikke tas på alvor. Dette synes jeg var gripende lesing. Og også til ettertanke. Med eller uten en psykiatrisk diagnose (som innebærer vrangforestillinger og hallisunasjoner) så er det vel ikke lettere å ikke oppleve at ens egne erfaringer og perspektiver tas på alvor. Kan godt anbefale denne.
Sist sett
