Jeg har sjelden vært så glad for å være ferdig med ei bok, og jeg har sjelden forstått så lite av ei bok. Jeg synes boka var veldig langtekkelig, spesielt del 1. Det er svært omstendelige beskrivelser av det meste, f.eks. er det over ti sammenhengende sider med beskrivelse av hvordan Molloy har et system på hvordan han fordeler sine sugesteiner i jakkelommene sine. Del 2 av boka var noe bedre, og gjorde sitt til at jeg kom i havn med lesinga. Det skal mye til at jeg avbryter ei bok, men det som gjorde at jeg ikke avbrøt denne boka var at jeg var nysgjerrig på hva denne boka egentlig handler om, og hva som gjorde den til Becketts gjennombruddsverk. Jeg har som sagt fortsatt ikke funnet ut hva boka egentlig handler om, men boka er jo del av en trilogi, så forhåpentligvis vil jeg forstå mer hvis jeg leser de to andre bøkene. Det er mulig jeg gjør det etterhvert, når denne boka har sunket litt mer inn. Når det er sagt slipper ikke boka helt taket, og det at jeg undrer meg over handlinga betyr jo også at boka har engasjert meg, noe som på lengre sikt antageligvis er en styrke for boka.
Sist sett
