Klein er flink til å tenke! Selvstendige, godt begrunnede og grundige tanker. Dersom hun hadde vært like flink til å skrive, ville denne boken verdt sekseren verdig. Slik den nå er, blir teksten unødvendig tung. Unødvendig, fordi det er både sprengstoff og spenning i stoffet. En lettere og litt mer smilende penn hadde gjort seg, selv om smilet nok måtte blitt ganske ironisk.
Underholdningsverdien kunne altså vært øket litt. Det er ikke nødvendigvis et poeng, om man ser bort fra at en del lesere nok faller fra etter hvert som de strever seg gjennom all elendigheten Klein beskriver. Og det bør man jo, for det er lys i enden av tunnellen. Solskinn, faktisk. Klein har stor tro på at vi faktisk kan bli klokere etter hvert, og dermed mindre lettlurte for dem som vil bruke kaos og katastrofe til å snikinnføre store endringer som tjener de rike og mektige, men ikke folk flest.
Gjennom en rekke eksempler viser Klein hvordan nettopp det ofte har skjedd: I Argentina, Chile, Irak og Sri Lanka. Blant annet. Kunne det også skjedd i Norge? Etter 22. juli 2011 har boken fått ny og tragisk aktualitet også for oss. Men i vårt tilfelle var skaden allerede skjedd: Overvåkningssamfunnet ble, gjennom Datalagringsdirektivet, innført allerede før katastrofen. Dersom ikke det hadde skjedd, kan vi være temmelig sikre på at det hadde skjedd etter - selv om sjansen for at det hadde spilt noen rolle, uansett hadde vært minimal. Kleins bok gir mange og gode eksempler på hvorfor sterk og grundig skepsis er en sunn holdning overfor både myndigheter og tunge økonomiske interesser, og hvorfor en interessert og informert befolkning er den beste bufferen mot ideologiske overdrivelser.
Sist sett
