Denne boka skremte livet av meg når jeg satt på min fars gård, landskapet dekket av snø, stillheten runget og digetaluret var lengst forbi 24.00. Men jeg måtte jo få med meg hele slutten før jeg kunne gå til sengs.
Jeg kan jo ikke påstå at jeg forsto alt, men hadde jeg gjort det hadde vel ikke boka vært like bra heller. Denne boken er ganske far out, men trekker seg inn og blir troverdig med hverdaglige ting som alkohol, røysug og mat.
Jeg er glad den glir tilbake til virkeligheten og Tokyo på slutten, det må den nesten for å skape en helhet. Hadde den sluttet i Junitaki ville jeg mista tråen fullstendig. Særig siden første halvdel er relativt konkret og virkelig.
Men tankene mine prøver fremdeles å sortere ut hva det egentlig var som skjedde. Klarte Rotta å slette ut sauen? Eller ble han som Skjefen? Etter hva jeg forsto, døde Sjefen og hang Rotta seg på samme tid. Og ble hovedpersonen saueløs slik som saueprofessoren?
Dette er kanskje dumme spørsmål for de som har forstått det, eller de som mener denne boka bare bør nytes og ikke tenkes for mye over. Men jeg kan ikke annet enn lure på om jeg forsto det riktig eller ikke.
Murakamis største fordel er nok hans fantastiske språkbeherskelse. Han skriver vakkert og han skriver fengende. Man kan kanskje miste litt tråen med alle de separate elementene han trekker frem i begynnelsen. Ekskona, Kjærsten med tre jobber, Rotta, Kompangjongen. Men han klarer akkurat samle trådene på en elegangt måte.
Viser 1 svar.
En utrolig, usansynlig, fasinerende, spennende og til tider skummel historie. Som deg, så hadde jeg problem med å følge helt med hele tiden, den var så "normal" i starten, og jeg lurte på hva som skulle skje, men så tok det virkelig av etterhvert.
Dette ble en rar bok, men uansett, jeg likte den, fantasien min ble skikkelig urfordret. Jeg tror kanskje jeg må lese de siste 100 sidene en gang til for å få med meg svarene? Vil uansett lese " Dans, dans" først, kanskje den boka gir meg noen svar på det jeg lurer på?
Sist sett
