Kanskje er det G.J som "dør" litt etter litt for hvert trappetrinn, for hvert måltid, for hvert lite gjøremål? Kanskje er livet blitt et fengsel som sakte, men sikkert tar livet av en, - GJ eller oss alle?Og blodet? Der det er liv er det håp.
Mange ulike tolkninger, og som noen andre skriver; dikt er som abstrakt kunst; diktet er hva DU får ut av det.
Husker en annen tråd her der en viss forfatter ba om dikt som han kanskje kunne bruke på en aller annen måte i ny bok. Vi kom med ulike forslag, ut ifra hva VI leste ut av diktene. Mange av diktene brakte fram nye måter å lese diktet på, også hos forfatteren:-). Slik er det også for meg; noen ganger finner jeg helt nye innfallsvinkler til et dikt, ut i fra hvor jeg befinner meg til enhver tid. Nettopp derfor er det så spennende å ta fram dikt, "omatt og omatt"; du finner noe nytt hver eneste gang.
Viser 1 svar.
Har akkurat lest og kommentert innlegget til Jan og ser at du er inne på noe av det samme. Interessant det med tanken om at "blodet" representerer LIV. Egentlig virker det jo ganske åpenbart når man plutselig "ser" det. Dette har, så langt, vært veldig inspirerende. Jeg, som ikke har lest veldig mye dikt/prosa er blitt "tent". Og diktsamlingen jeg mottok i går holdt meg lenge våken i natt. Jeg har ihvertfall lært av dette at jeg skal være "åpen" når jeg leser dikt og ikke la meg overmanne av "sannhetstrang".
Sist sett
