Bokelskere.no

Jeg synes MiaMaria sier mye fornuftig nedenfor. Det er ikke alltid meningen at vi skal forstå. Ofte gir dikt en stemning som vil bli ødelagt om man tolker det ihjel. Det er heller ikke sikkert et dikt skal bety det samme for alle.

Likevel forstår jeg din frustrasjon, Brit. For vi vil jo gjerne forstå det som virker ubegripelig på oss. Og jeg deler din rastløshet i forhold til å gripe det underliggende, det forfatteren kanskje ønsker å fortelle oss.

For meg er dette et dikt om liv og død. I første to strofer skildrer Johannesen fem måter å dø på. Så opplever jeg et brudd. Et men. For det er et jeg der inne. Og det er noen eller noe som hoster. Jeg opplever også de to fine stripene med blod som strømmer ut av kontakten som en motsetning til døden. Blod i denne sammenhengen oppfatter jeg som liv og håp, ikke som død.

Først og fremst gir dette diktet meg en følelse av klaustrofobi. Du kan ikke komme ut. Og hvis man er omgitt av død, så kan det gi assosiasjoner til en skrekkfilm der man er omgitt av død uten å slippe ut. Der selv toalettet hoster.

Så kan man begynne å tolke, dersom man vil. Hvorfor OBOS-blokk? Fordi det oppfattes av mange som en bomaskin, som noe dødt, en betongmasse, noe klaustrofobisk, noe som er det motsatte av livskraft?

Et oppslag er i seg selv et tegn på liv. Det er skrevet av et menneske. Altså er det noen der inne i den døde betongmassen. Noen som kanskje roper om hjelp? Med klaustrofobien i magen får jeg assosiasjoner til jordskjelvofre som graves ut av steinmassene. Jeg tenker også på ensomhet. Men jeg drar den kanskje for langt.

Virkemidlene Johannesen bruker er først og fremst gjentagelser, som et mantra, eller en suggererende sang. Jeg, jeg, jeg. Det understreker at det er et menneske inne i OBOS-blokken, noen som føler seg isolert, kanskje.

Jeg stusset også over at dikteren skriver at jeg-personen dør i hvert trappetrinn, hvert kjøkken osv. Det signaliserer at dette er noe som skjer overalt, at det ikke bare gjelder dette ene mennesket, men oss alle. At jeg-et blir menneskeheten kanskje?

Dette har jeg ventet på. Det du skisserer er et usedvanlig godt forsøk på tolkning. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger, og fram til midtveis tenker jeg: " Oj, dette vet han, dette diktet kjenner han tolkningen på. For etter en forklaring på diktet som, for meg, gir fornuftige svar på det meste, sier du plutselig "så kan man begynne å tolke om man vil, hvorfor OBOS blokk o.s.v. Betyr det, Jan at veldig mye i diktet "forsto" du umiddelbart, og at det kun var elementer i det som ga rom for nærmere tolkning. Men uansett, dette er utrolig bra, og jeg tenker at det er noe sånt dikteren har forsøkt å formidle. Tusen takk.

Jeg forsøker bare å formidle mitt umiddelbare inntrykk, hva ordene i diktet forteller meg. Jeg må først si at dette er første gang jeg leser diktet og absolutt ikke har noe fasitsvar. Når jeg sier at man kan tolke det som man vil, er det fordi jeg forsøker å sette mine umiddelbare inntrykk i en sammenheng. Jeg gikk tilbake til tittelen på diktet og forsøkte å tenke meg hvorfor dikteren kaller dette et oppslag i en OBOS-blokk. Da må jeg legge de umiddelbare følelsene litt til side og se på hva dikteren kan ha ment med dette. OBOS-blokken gir jo assosiasjoner til det å være innestenkt i noe som er dødt, ikke sant? Om dette er akkurat det dikteren har tenkt når han skrev diktet, aner jeg ikke. Men dette er min oppfatning av det. Jeg er glad for at mine ord kanskje fikk deg til å se diktet på en ny måte.

Ja, det gjorde det virkelig, og jeg kan fortsette dagen litt lettere til sinns og med ro i kroppen.

:)