Stakkars, du er sikkert et offer for nidkjære norsklærere :) Jeg skrev ofte diktanalysestiler selv, for å slippe å mene noe om kjedelige saklige temaer, men egentlig er jo ikke dikt så veldig mye å FORSTÅ. Synes du det? Jeg leste dette diktet første gang nå, og hvis du ikke hadde spurt, ville det ikke falt meg inn å tenke på om jeg forsto diktet eller ikke.
Noen dikt er veldig konkrete og forteller en historie, andre kan man bare føle. Egentlig interesserer det meg ikke så mye hva dikteren har ment, bestandig, hvis jeg liker diktet kan det faktisk ødelegge... Det gjelder det samme for sangtekster. Noen ganger leser man en poetisk, dyp mening inn i en tekst, og så viser det seg at den handler om noe helt prosaisk. Skikkelig nedtur! Husker søsteren min ville absolutt ikke vite hva ordene i hennes svenske favorittdikt egentlig betydde - hun syntes bare det var så vakkert...
Viser 2 svar.
Ja, kanskje er jeg et offer. Jeg er ihvertfall skrudd sammen slik at jeg liker å forstå det jeg blir presentert eller må forholde meg til. Men jeg ser absolutt ditt poeng og liker resonnementet. Man skal jo ikke forstå seg ihjel heller. Den umiddelbare følelsen eller stemningen i et dikt kan sikkert være en god opplevelse i seg selv. Men akkurat dette diktet.....? Vel, dette ga meg ingen ting bortsett fra en higen etter å forstå.
Mia Maria, vil bare rette opp noe i svaret mitt som kanskje virket ubegripelig. Måtte inn å redigere. Dessverre skrev jeg " deg" istedet for "dette" (diktet altså) og kanskje misforsto du det, men kanskje har du ikke registrert det i det hele tatt ( gjelder siste setning).
Sist sett
