Bokelskere.no

I dag har jeg fått en diktsamling i posten, "100 beste norske dikt" fra bokklubben, utgitt i forbindelse med Bokklubbens 50-års jubileum. En rekke fremstående poesikjennere ble invitert til å kåre det beste av de beste innen norsk diktekunst. Det er en samling mesterstykker av 50 poeter. Jeg har nå bladd i den en stund og ser at her er det mye å glede seg over, men noe er helt ubegripelig ( el.kanskje heller: noe å bryne seg på) som dette av GEORG JOHANNESEN:

OPPSLAG I EN OBOS-BLOKK

Jeg knekker nakken i hvert trappetrinn, Jeg blir forgiftet på hvert kjøkken, Jeg henger på loftet

Jeg henger på knaggen i entreen, Jeg drukner på badet, men når jeg trekker snoren hører jeg en hul hoste: Du kan ikke komme ut

Men jeg spør: Hvorfor strømmer to fine striper blod ut av kontakten?

Dette skjønner jeg lite av. Er det noen som kan gi meg en forklaring? Er det noen som tar sjansen på å tolke det? Håper det

hehe, jeg skjønner at jeg igrunn aldri har vært noe flink med dikt, jeg leste flere av innleggene nedover nå å tenkte at min første tanke var helt på jorde. Det første jeg tenkte var at dette diktet var en gåte...div. hva er det som "knekker nakken" i trapper, blir forgiftet på kjøkkenet, henger på loft, i entreen, brukes på badet...og da tenkte jeg at her må det være snakk om et teppe/håndkle av noe slag. For man har gjerne tepper ned trapper som da blir bøyd for vært trappetrinn, og på kjøkkenet har man enten et kjøkkenhåndkle eller teppe på gulvet som får i seg en del vaskekjemikalier, kanskje har man et teppe på loftet, et teppe hengende opp etter veggen i gangen og på bade drukner jo teppe hver gang man bader. Men jeg trur jeg tenkte ALTFOR konkret på dette.

stemmer at det ofte ligger helt konkrete ting bak johannesens tilsynelatende gåtefulle bilder.

Høres jo veldig logisk ut , Stine.

Nå gir jeg meg enda over.....dette begynner virkelig å bli interessant. Utrolig spennende å følge tankene dine. Ja, hvorfor ikke? Nå har virkelig kreativiteten begynt å blomstre. Veldig bra!

Er det et menneske da.? Høres ut som en do kost, feiekost eller en eller annen kost , spør du meg.

Fantastisk. Ja hvorfor ikke? Dokosten henger kanskje ikke på knaggen i entreen, men bortsett fra det...? Men hvis du tenker på diktets titel, " oppslag i en OBOS blokk" er det kanskje nærliggende å tro at det står et menneske bak, eller? Takk for et nytt og friskt innspill. Gleder meg til fortsettelsen.

Kanskje er det G.J som "dør" litt etter litt for hvert trappetrinn, for hvert måltid, for hvert lite gjøremål? Kanskje er livet blitt et fengsel som sakte, men sikkert tar livet av en, - GJ eller oss alle?Og blodet? Der det er liv er det håp.

Mange ulike tolkninger, og som noen andre skriver; dikt er som abstrakt kunst; diktet er hva DU får ut av det.

Husker en annen tråd her der en viss forfatter ba om dikt som han kanskje kunne bruke på en aller annen måte i ny bok. Vi kom med ulike forslag, ut ifra hva VI leste ut av diktene. Mange av diktene brakte fram nye måter å lese diktet på, også hos forfatteren:-). Slik er det også for meg; noen ganger finner jeg helt nye innfallsvinkler til et dikt, ut i fra hvor jeg befinner meg til enhver tid. Nettopp derfor er det så spennende å ta fram dikt, "omatt og omatt"; du finner noe nytt hver eneste gang.

Har akkurat lest og kommentert innlegget til Jan og ser at du er inne på noe av det samme. Interessant det med tanken om at "blodet" representerer LIV. Egentlig virker det jo ganske åpenbart når man plutselig "ser" det. Dette har, så langt, vært veldig inspirerende. Jeg, som ikke har lest veldig mye dikt/prosa er blitt "tent". Og diktsamlingen jeg mottok i går holdt meg lenge våken i natt. Jeg har ihvertfall lært av dette at jeg skal være "åpen" når jeg leser dikt og ikke la meg overmanne av "sannhetstrang".

Jeg synes MiaMaria sier mye fornuftig nedenfor. Det er ikke alltid meningen at vi skal forstå. Ofte gir dikt en stemning som vil bli ødelagt om man tolker det ihjel. Det er heller ikke sikkert et dikt skal bety det samme for alle.

Likevel forstår jeg din frustrasjon, Brit. For vi vil jo gjerne forstå det som virker ubegripelig på oss. Og jeg deler din rastløshet i forhold til å gripe det underliggende, det forfatteren kanskje ønsker å fortelle oss.

For meg er dette et dikt om liv og død. I første to strofer skildrer Johannesen fem måter å dø på. Så opplever jeg et brudd. Et men. For det er et jeg der inne. Og det er noen eller noe som hoster. Jeg opplever også de to fine stripene med blod som strømmer ut av kontakten som en motsetning til døden. Blod i denne sammenhengen oppfatter jeg som liv og håp, ikke som død.

Først og fremst gir dette diktet meg en følelse av klaustrofobi. Du kan ikke komme ut. Og hvis man er omgitt av død, så kan det gi assosiasjoner til en skrekkfilm der man er omgitt av død uten å slippe ut. Der selv toalettet hoster.

Så kan man begynne å tolke, dersom man vil. Hvorfor OBOS-blokk? Fordi det oppfattes av mange som en bomaskin, som noe dødt, en betongmasse, noe klaustrofobisk, noe som er det motsatte av livskraft?

Et oppslag er i seg selv et tegn på liv. Det er skrevet av et menneske. Altså er det noen der inne i den døde betongmassen. Noen som kanskje roper om hjelp? Med klaustrofobien i magen får jeg assosiasjoner til jordskjelvofre som graves ut av steinmassene. Jeg tenker også på ensomhet. Men jeg drar den kanskje for langt.

Virkemidlene Johannesen bruker er først og fremst gjentagelser, som et mantra, eller en suggererende sang. Jeg, jeg, jeg. Det understreker at det er et menneske inne i OBOS-blokken, noen som føler seg isolert, kanskje.

Jeg stusset også over at dikteren skriver at jeg-personen dør i hvert trappetrinn, hvert kjøkken osv. Det signaliserer at dette er noe som skjer overalt, at det ikke bare gjelder dette ene mennesket, men oss alle. At jeg-et blir menneskeheten kanskje?

Dette har jeg ventet på. Det du skisserer er et usedvanlig godt forsøk på tolkning. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger, og fram til midtveis tenker jeg: " Oj, dette vet han, dette diktet kjenner han tolkningen på. For etter en forklaring på diktet som, for meg, gir fornuftige svar på det meste, sier du plutselig "så kan man begynne å tolke om man vil, hvorfor OBOS blokk o.s.v. Betyr det, Jan at veldig mye i diktet "forsto" du umiddelbart, og at det kun var elementer i det som ga rom for nærmere tolkning. Men uansett, dette er utrolig bra, og jeg tenker at det er noe sånt dikteren har forsøkt å formidle. Tusen takk.

Jeg forsøker bare å formidle mitt umiddelbare inntrykk, hva ordene i diktet forteller meg. Jeg må først si at dette er første gang jeg leser diktet og absolutt ikke har noe fasitsvar. Når jeg sier at man kan tolke det som man vil, er det fordi jeg forsøker å sette mine umiddelbare inntrykk i en sammenheng. Jeg gikk tilbake til tittelen på diktet og forsøkte å tenke meg hvorfor dikteren kaller dette et oppslag i en OBOS-blokk. Da må jeg legge de umiddelbare følelsene litt til side og se på hva dikteren kan ha ment med dette. OBOS-blokken gir jo assosiasjoner til det å være innestenkt i noe som er dødt, ikke sant? Om dette er akkurat det dikteren har tenkt når han skrev diktet, aner jeg ikke. Men dette er min oppfatning av det. Jeg er glad for at mine ord kanskje fikk deg til å se diktet på en ny måte.

Ja, det gjorde det virkelig, og jeg kan fortsette dagen litt lettere til sinns og med ro i kroppen.

:)

Stakkars, du er sikkert et offer for nidkjære norsklærere :) Jeg skrev ofte diktanalysestiler selv, for å slippe å mene noe om kjedelige saklige temaer, men egentlig er jo ikke dikt så veldig mye å FORSTÅ. Synes du det? Jeg leste dette diktet første gang nå, og hvis du ikke hadde spurt, ville det ikke falt meg inn å tenke på om jeg forsto diktet eller ikke.

Noen dikt er veldig konkrete og forteller en historie, andre kan man bare føle. Egentlig interesserer det meg ikke så mye hva dikteren har ment, bestandig, hvis jeg liker diktet kan det faktisk ødelegge... Det gjelder det samme for sangtekster. Noen ganger leser man en poetisk, dyp mening inn i en tekst, og så viser det seg at den handler om noe helt prosaisk. Skikkelig nedtur! Husker søsteren min ville absolutt ikke vite hva ordene i hennes svenske favorittdikt egentlig betydde - hun syntes bare det var så vakkert...

Ja, kanskje er jeg et offer. Jeg er ihvertfall skrudd sammen slik at jeg liker å forstå det jeg blir presentert eller må forholde meg til. Men jeg ser absolutt ditt poeng og liker resonnementet. Man skal jo ikke forstå seg ihjel heller. Den umiddelbare følelsen eller stemningen i et dikt kan sikkert være en god opplevelse i seg selv. Men akkurat dette diktet.....? Vel, dette ga meg ingen ting bortsett fra en higen etter å forstå.

Mia Maria, vil bare rette opp noe i svaret mitt som kanskje virket ubegripelig. Måtte inn å redigere. Dessverre skrev jeg " deg" istedet for "dette" (diktet altså) og kanskje misforsto du det, men kanskje har du ikke registrert det i det hele tatt ( gjelder siste setning).

Når jeg leser dette diktet får jeg assosiasjoner i retning av at det er et eller annet stusselig bak de fleste feilfrie fasader i Norge, her representert ved en OBOS-blokk.

Det var for øvrig noe av GJs litterære prosjekt at det han skrev skulle være vanskelig å tolke, og han var selv ytterst uinteressert i å være til noe hjelp i oppklarende retning.

Takk for interessant opplysning. Egentlig er slike dikt frustrerende. På T-banen har det noen ganger hengt slike ubegripelige dikt som jeg nileser om og om igjen i løpet av de 12 minuttene turen varer. Når jeg går av er jeg bare sliten og oppgitt, men dessverre gir ikke diktet meg fred før det har gått lang tid. Og da har vel dikteren oppnådd det han ønsket

Er det så å forstå at gjenstandene trapp, kjøkken osv er menneskeliggjort - iom at ut av kontakten strømmer to fine striper blod (må bli to iom at det faktisk er to hull til kontakten)

Nå spør du mer enn jeg kan svare.....

Eller er det et forsøk på å beskrive sjela i ei OBOS-blokk?

Godt mulig, men i så fall gir den ikke noe særlig godt inntrykk av det, og jeg som er vokst opp i obosblokk har aldri hatt den følelsen av å bo der.

Der er du inne på noe, jeg tror faktisk det kan være noe i det

Jeg har aldri bodd noen blokk. Ser for meg egentlig hvordan det måtte ha følt å ha bodd i ei blokk f.eks. 30-40-50 år siden. Alle haster avsted til hver sitt, alle er usynlig. "Ånden i huset" følger med uansett hvor du/dere går hen. De elektriske ledningene blir til husets skjelett eller årer?

Dette begynner å bli interessant. Virkelig bra, Kirsten. Jeg tror faktisk på denne tolkningen din

Må selv si at jeg imponerer meg selv her!

En "proff" sa en gang at man ikke kan regne med å kunne tolke eller forstå ethvert dikt. Hun sa videre at det egentlig var nok å lese det for deretter å prøve å komme inn i stemningen i diktet. Av og til er det nødvendig å lese det flere ganger - så kan man kanskje oppdage nye sider etter hvert. -- En trøst for meg som er glad i dikt, men ingen spesielt god tolker.

Da tolker jeg ihvertfall svaret ditt dithen, at diktet er like ubegripelig for deg som for meg. En trøst får være de kloke ordene til den kvinnelige proffen. Mon tro om noen klarer å løse "diktfloken" for oss. Jeg tror det er mange dyktige tolkere der ute. Men det har vært forbausende stille ganske lenge. Kanskje sitter flere bokelskere og tolker og tenker så det knaker. Her i huset har vi luftet et og annet, men jeg tror det er helt på "jordet".

En av mine gamle lærere var veldig nøye på at et dikt måtte tolkes helt riktig. Det riktige var alltid hans (lærerens) tolkning?! Så en gang hadde vi besøk av en av norges mer kjente diktere i klasserommet vårt og vi skulle prøve oss på å tolke noen av diktene hans mens han deretter skulle kommentere våre anstrengelser. Det rare var at han var mye mer fornøyd med våre fantasifulle forsøk enn det vår egen lærer var. Det sa meg at det nødvendigvis ikke bare er én streng fasit som er den riktige. Nå er jo heldigvis ikke alle dikt "håpløse" å forstå. Jeg tillater meg å feks foreslå årets nobelprisvinner Tomas Tranströmer sine dikt. Veldig stemningsfulle!

Jeg tror du har rett, Berty. Dikt kan kanskje sidestilles med abstrakt kunst. Det blir litt opp til publikum selv å tolke de ulike uttrykk. Da blir det jo mer meningsfullt også. Takk for fine svar

Jeg vet ikke med dette diktet, men jeg har en følelse av at mange skriver flokete dikt for å framstå som smartere enn de er - og at det går en slags stolthet i å skrive noe andre sliter med å forstå... men som kanskje ikke betyr noe som helst.

Det skulle ikke forundre meg. Men tross alt er dette diktet plukket ut som ett av de 100 beste norske dikt. Og de som har foretatt utvalget er fremstående poesikjennere. Kanskje dikteren har ledd og moret seg og tenkt at nå skal jeg lure dem alle sammen, lage noe som ikke henger på greip.

Som sagt, så veit jeg ikke med dette diktet. Er godt mulig at det er en veldig god tolkning av den, og jeg vil gjerne høre den i så fall. Synes bare at det er så mange dikt skrevet i denne stilen som er så uforståelige og tåkelagte at jeg har vanskelig for å skjønne at poetene egentlig har noe vettugt å si.