Bokelskere.no

Dette var jo en tråd midt i blinken!

Jeg har nemlig et fag på litteraturstudiet dette semesteret som heter "Litteratur og sykdom". Det tar for seg hvordan litterære tekster beskriver ulike former for sykdom, alt fra "gamle klassikere" som pest og tuberkolose til kreft og psykiske lidelser. Jeg synes faget er interessant fordi det er mye spennende på pensum (de faglitterære tekstene er også gode, synes jeg). Det er et forsøk fra universitetet på å gjøre noe tverrfaglig, så de som tar faget kommer både fra litteraturvitenskap og fra medisinstudier. De som studerer medisin tror jeg absolutt kan ha nytte av å sette seg inn i fremstillinger av hvordan det er å ha en sykdom. Poenget er at man skal gå et stykke utover de rent legevitenskapelige beskrivelsene av sykdommer. Noe av det mest spennende (etter min mening) er verk som tar for seg menneskers møte med døden, for det kjennes jo sjelden så "naturlig" som vi liker å innbille oss at det er mens vi ennå er friske og vitale. Jeg tror at for de som arbeider med alvorlig syke kan det være fint å få en forståelse for nettopp dette.

Generelt sett kan nok forskjellige skjønnlitterære verk være til nytte i studiesammenheng for de fleste som studerer/jobber med noe som har med mennesker å gjøre. Kultur, historie, psykologi og alt slikt finnes jo i skjønnlitteratur. Samtidig er det, som nevnt, viktig å stille seg kritisk til det man leser. Det gjelder ikke bare historiske fremstillinger som kan være mer eller mindre korrekte, men også bøker som handler om menneskets psyke. Kan hende at boka bommer totalt, eller at det den forteller er individspesifikt og ikke spesielt allmenngyldig. Man kan nok ikke si at "nå har jeg lest en bok om noen som opplevde X, så nå vet jeg akkurat hvordan dét er".

Til sist vil jeg bare legge til at noe av det beste med romaner som tar opp "faglige" temaer er at de kan vekke interesse blant det generelle publikum for disse fagfeltene. En roman om historiske personer kan for eksempel gjøre at leseren får lyst til å lære mer om disse og tiden de levde i. Romaner om sykdom kan gjøre at man utvider sin horisont ved etterpå å lese mer faglig orienterte tekster om dette. Kanskje begynner man å fatte interesse for et land man tidligere ikke visste så mye om dersom man leser en god bok derfra. Eksemplene er mange. Det er en veldig god, interessevekkende innfallsvinkel til å lære mye utover bare det romanen i seg selv forteller, dersom man er litt nysgjerrig.

Takk for et flott, insiktsfullt og meget lærerikt innlegg. Jeg er overveldet over det flotte svaret ditt og håper at mange bokelskere her inne leser det. Romaner har uten tvil utvidet min horisont når det gjelder interesse for fremmede kulturer. Jeg er også helt enig med deg i at "døden" og alle spørsmål og usikkerhet rundt den, kan gi oss mange gode svar gjennom skjønnlitterære verk. Kanskje kjenner noen til verk som spesifikt berører dette sårbare og vanskelige temaet, og som kan være til hjelp. Lykke til med litteraturstudiet videre, Jenni.

Her var det mange kloke tanker:-)