Jeg tror jeg aldri har gledet meg så mye til å lese et nytt kapittel i en fagprosabok, selv om det er populær vitenskap. Referansene til kjente, noen kjære, og mer ukjente popkulturfenomener, voldelige tv-serier, spill, barnehistorier og annet bidrar i storgrad til gjennkjennelse. Sammen med alle historiene fra barn og voksne. Jeg liker måten boka er knyttet sammen på, med en slags naturlig progresjon fra barnehage til sene tenår, og hvordan forfatteren stikker hull på mytene om medievold og mediepåvirkning. En bok jeg gjerne anbefaler videre, til foreldre, lærere, helsepersonell og voksne i alle aldre som husker sine barndomsfantasier.
Sist sett
