Bokelskere.no

Morsomt å lese disse sammenligningene av oversettelsene, og jeg begynner å få stadig større respekt for oversetterens jobb som jeg, skam å melde, ikke har tenkt særlig over tidligere.

Don Quijote er nok ikke den eneste som har flyktet fra sin kompanjong og overlatt ham til fienden, nei. Og jeg ble ganske fascinert over måten både SP og dQ "snakket seg opp" i stadig større affekt etterpå. Først tar Sancho et oppgjør med dQ for at han flykter, og han blir stadig krassere og sier han innser hvor lite han kan vente seg av kompaniskapet. DQ er til å begynne med ganske ydmyk (eller sarkastisk???)når han tilbyr å betale ham det Sancho mener han bør få. Men da SP forlanger mye mer enn det han forventer, når dQs raseri de store høyder slik at SP ber ydmykt om tilgivelse og avslutter med ett av sine mange ordtak ...den som synder og har seg forbedret, av Gud vil bli tilgitt og hedret. Her kan man bli rent svett av de følelsesmessige svingningene de er igjennom.

I kapittel XXX hvor de møter hertuginnen og hertugen, har Sancho en kostelig hilsning til hertuginnen: Skjønne frue, den ridderen De ser der, kalles Løveridderen og er min herre, og jeg er en av hans væpnere som hjemme blir kalt Sancho Panza. Denne nevnte Løveridderen, som for ikke lenge siden ble kalt Ridderen av den berdøvelige skikkelse, sender meg for å be om at Deres høyhet vil tillate ham, med Deres avgjørelse, velvilje og samtykke, å iverksette sitt ønske, som ikke er noe annet, etter hva han sier og jeg tror, enn å tjene Deres høytflyvende høyhet og skjønnhet; for ved å gi ham den, vil Deres høyhet utføre noe som vil være til Deres fordel og han oppnå den høyeste nåde og glede. Du verden som denne mannen prøver! ;-)

Og når Sancho fornærmer don Quiote ved fyrstens bord ved å fortelle historien om bonden som insisterte på at adelsmannen skulle sitte for bordenden, så kan man jo lure på om han er enfoldig eller om han tar en utspekulert hevn?

...så kan man jo lure på om han er enfoldig eller om han tar en utspekulert hevn?

Jeg tror SP er innful. Det tror nå jeg. En skikkelig innful trøndertype... nei vent, han skravler for mye. OK - så er han vel bergenser i ånden, da. ;-P

Æ ska sjå om æ finn en bakom nåva ;)

Godt at vi endelig fikk plassert ham ;-)

Artige observasjoner, Bjørg L :) Jeg er bakpå her, og det ser ut som vi blir færre og færre som henger med. Don Quijote selv derimot, går ufortrødent videre. Når han er ute i båten og går til angrep på vannmøllene er vi tilbake til de meningsløse kampene i del 1. Måten hertugparet overtaler hele hoffet til å holde dQ for narr, minner litt om Holbergs Jeppe. Sancho babler videre, stadig vekk med nye vendinger. "hin nevnte væpner som vandrer, eller bør vandre omkring i nevnte historie, er jeg, hvis det da ikke skjedde at jeg ble forbyttet i vuggen, jeg mener, at jeg ble forbyttet i trykkeriet." Nok en gang ender bolken med en liten cliffhanger: dQs forsvarstale må vente til søndag. Men vi har vel hørt en del av dem nå....

Joda, jeg henger fortsatt med, selvom det er stille fra min kant. Jeg leser i hovedsak G&K og slår opp enkelte partier i W uten at jeg dypdykker i materien slik enkelte av dere andre gjør. Jeg koser meg med galskapen og humoren i dQ og setter fortsatt stor pris på kommentarene fra KjellG, annelingua, guiritana og Bjørg L m.fl., som jeg belønner med velfortjente stjerner.

Fint det der med Holberg. Eg trekte kanskje fram ein del parallellar på det generelle planet da vi dreiv med bind I (draum og røyndom, kva verd er den verkelege). Fint med konkret parallell, ja.