Her ble jeg sittende i sofaen under ullteppet og lese og lese. Søndagen gikk. Kjente igjen Barentsburgs stusselige bygninger, kullstøv og vodkaen som er sterkt til stede. Krimgåten holdt meg i ånde - sjøl om det holdt hardt noen steder i laaange forklaringer om forhold på den ukrainske landsbygda. Men jo, Knut sysselmannsbetjent holder stilen, han skjønner lite av det russiske intrigespillet, men nok til at han ordner opp. Han er et trivelig bekjentskap.
Viser 1 svar.
Boka er jo relativt spennende, men den dårligste i serien så langt, synes jeg. Rart å høre det stedet jeg selv synes var så vakkert og pittoresk beskrevet som en dyster ruin. Jeg var i Barentsburg i strålende augustsol og ruslet rundt blant trehus med vakre ornamenter – forfalne, men et vakkert forfall. Synes også det er litt mange klisjéaktige russerfordommer i boka. Åpenbart at Monica Kristensen her skriver om ting hun har mindre førstehånds kjennskap til enn før. Kanskje litt magert å basere researchen på ei eneste bok, slik hun nevner i etterordet? Og så er det endel teit småplukk som kan irritere meg: Hvis batteriet på mobilen hans er så dårlig, hvorfor sender han aldri sms istedenfor å ringe?
Boka ga meg ihvertfall veldig behov for å bevise at Barentsburg faktisk er vakkert, derfor fikk jeg endelig lagt ut bildene jeg tok der på flickr. Hvis noen tviler er det bare å se etter her:
http://www.flickr.com/photos/bharfot/sets/72157629083402617/show/
Sist sett
