Bokelskere.no

En interessant tråd Brit!

La oss si det sånn at jeg velger å tro på at skjønnlitteratur kan ha en funksjon utover det å underholde. Det er første forutsetning. Jeg er bibliotekar, jeg tror på skjønnlitteraturen, hvilket beskriver min leserholdning. Men forfatterens holdning spiller også inn: Hvis han sier at han ikke tror på skjønnlitteraturens funksjoner utover det å underholde; behøver vi å gi ham rett i det? Det er igjen en ting som påvirkes av min leserholdning. Forfatteren kan ha en viktig beskjed i boken sin, nettopp fordi han er som han er. Men hva om hans holdning også farger det han presterer så pass at skjønnlitteraturen ikke har noen annen funksjon enn underholdning? Selv med vår beste og ambisiøse leservilje? Det hender, og det hender alt oftere.

Henrik Ibsen. Som forfatter var han selvsagt overbevist om at hans litteratur ville og kunne ha noen funksjon utover det å underholde. Og holdningen hans betalte seg: Det kan faktisk tenkes at hans litteratur den dag i dag spiller en stor rolle når stykkene hans settes opp i resten av verden! For oss som bor i Norge vil han kanskje ikke spille en så stor rolle, tror vi, men hva om vi gikk inn i en terapeutisk analyse ala den de gjør på BI. Et lurt trekk av de på BI! (et godt eksempel Hilde!)

Hvem formidler om et stykke skjønnlitteratur kan (eller bør) leses inn i en faglig kontekst, og virkelig spiller en viktig funksjon? Ikke så mange. Det har sine tradisjoner i en nasjonal presentasjon; si meg noe om landets skjønnlitteratur og jeg skal si deg mye om folket som bor der. Hvor viktig skjønnlitteratur plutselig kan bli oppdager man veldig lett når et diktatur plutselig blir så fryktelig redd for sine forfattere, og helst vil ha dem bak lås og slå - eller med knekt skriverhånd. Det er min mening at nærlesning av skjønnlitteratur kan ha så mange arenaer som helst: Innen Helse- og omsorg, ikke minst. Skjønnlitterære tekster med ambisjoner, vel og merke.

Her presenterer du mange interessante tanker, ikke minst hva gjelder forfatterens egen holdning til den teksten han/hun formidler. Og også hva leseren selv får ut av boken utover dens egentlige intensjon. Ibsen ser ut til å være en viktig aktør i denne sammenheng. Dette er virkelig interessant og jeg håper på flere innlegg og flere forfattere ( bøker).