Poenget mitt var, som jeg må si jeg hadde ventet at flere forsto, ikke å fremheve forskjeller i lesevaner i og for seg. Målet var imidlertid, spissformulert å få frem at empati, og da fortrinnsvis i praksis, ikke i sofaen med tekoppen i hånda, oppøves så mange andre steder og på så mange andre måter at det for meg blir feil å si at lesing er grunnlaget for vår empati.
Jeg må også nevne at jeg finner det besynderlig at du virker å være så opptatt av dette med generalisering. Jeg skal vedde det lille banken ikke eier av rekkehuset mitt på at du har gjort deg skyldig i "grov generalisering" (hermetegnene for å synliggjøre ironien)allerede flere ganger i dag.
Dette hele avsnittet ditt om gjennomsnitlig brusdikking i året oppfatter jeg bare som flåsete selvfølgeligheter. ALLE skjønner at det fins unntak, at man må bruke gjennomsnittstall med omhu og hele den pakka der.
Til slutt vil jeg si at jeg, dersom noen skulle være i tvil, blåser en lang mars i hva folk leser. "Høy" eller "lav" litteratur, finn fram pledd og te, la vannkokerne ule i kor. Men, har jeg nå sett en nydelig film eller lest en fin bok, så er jeg ikke klokere enn at jeg inne i brystet et sted ønsker at samboeren min også vil like det.
Viser 3 svar.
Overskriften din på diskusjonen er "Hvorfor lese?", hvor du fortsetter med å undre deg over hvorfor du leser, om det er fordi du kjeder deg, ønsker å lære noe nytt, boka gir deg glede på en eller annen måte eller du ønsker å fortelle noen om at denne boka har du lest.
Alle de grunnene kan sikkert være medvirkende til at folk leser.
Men jeg vil også påstå at det å lese bøker kan være med på å trigge fantasien vår og gi oss både bedre kunnskaper, bedre innsikt, forståelse og empati, slik flere her har vært inne på.
Må bare komme med en liten opplysning til slutt:
Det var ikke jeg som i første omgang nevnte generalisering her.
Det var ikke jeg som startet diskusjonen, eller skrev overskriften, det var en viss Øystein Lillås. Jeg syns det er et interessant tema, men jeg undrer meg ikke så mye over hvorfor jeg leser. Jeg har skrevet hvorfor jeg leser i MITT innlegg. Jeg vet at du i ditt første innlegg ikke brukte ordet generalisere, men jeg tolket det dithen, på bakgrunn av spørmålet ditt "Hva i all verden mener du med at du tror at lektorer i videregående skole leser riktigere mengde og type enn "oss andre"?". Så har det jo i ettertid også kommet for en dag at du, i hvert fall i teorien, ikke er så begeistret for all denne generalliseringen.
Du syns generallisering i forhold til yrker og sosiale grupper lett blir feil, men er tilbøyelig, jeg understreker tilbøyelig, til å mene at generallisering på bakgrunn av kjønn har noe for seg. Dette er vel hva som kalles et paradoks.
Forøvrig kan jeg godt være enig i det du sier om at kvinner er mer empatiske enn menn.
Men det må nå i anstendighetens navn være lov å si at det fins da vitterlig unntak.
Nei, det var visst ikke du som startet diskusjonen! (Han glimrer jo med sitt fravær siden starten.)
:)
Ja, det er jo det jeg mener; ingen regler (les: generaliseringer) uten unntak!
:)
Sist sett
