Bokelskere.no

Hva i all verden mener du med at du tror at lektorer i videregående skole leser riktigere mengde og type enn "oss andre"?
Jeg blir veldig nysgjerrig på hva du mener er riktig mengde og type lesestoff?

Skal prøve å forklare hva jeg mener. Jeg legger til grunn at dersom man deler inn befolkningen i Norge i ulike grupper basert på eksempelsvis alder, yrke, inntekt eller andre sosiale grupper, vil man se forskjeller i lesevaner hva gjelder både mengde og type. Det skulle være unødvendig å påpeke at dette selvfølgelig er generalisering. Men vi er vel ikke generelt i mot generalisering, er vi vel? Jeg er overbevist om at akademikere og da for eksempel lektorer leser mer enn folk med lav eller ingen utdannelse. Det fins undersøkelser som underbygger dette. Det jeg har sett av forskningsresultater, som selvfølgelig ikke omhandler lektorer spesielt, dreier seg om lesing for og med egne barn. Som lærer synes jeg også å se dette i mitt yrke.

Hva jeg mente med riktig mengde mener jeg i stor grad er gjort greie for. Det er vel allmenn enighet om at FOR mye av noe ikke er av det gode.

Med uttrykket "riktig type" ville jeg si at man må forutsette at det leses bøker med et visst minimum av kvalitet, hva nå det er, samt at bøker med utpreget voldelig og spekulativt innhold utelukkes som oppbyggelige. Vi kan sikkert enes om at f. eks American Psyko ikke vil utvikle spesielt empatiske evner hos leseren. Utover dette var intensjonen å gi et bilde på en slags snittleser.

Vel.
Jeg mener og tror at bildet er mye mer nyansert og sammensatt enn som så.
Mine fire barn har vokst opp med mye høytlesing, alle sammen har lest og leser mye, og de fører lesegleden videre til sine barn igjen, akkurat som jeg antagelig fikk min interesse for bøker fordi jeg også ble lest for da jeg var liten. - Og jeg kan ikke skryte av at jeg eller noen i min familie er lektorer eller akademikere.

Generalisering og gjennomsnittstall kan være nyttig i noen tilfeller, men de kan også være fulle av feil.
Hvis man f.eks. kommer med tall som viser at hver eneste nordmann drikker 117 liter brus i året, så blir dette helt feil for meg, siden jeg ALDRI drikker brus. Dette kan sikkert gjelde for flere enn meg, og dermed må det være noen av oss som drikker enorme mengder med brus, siden de da må drikke opp "min del" og muligens også en god del andres brusandel!

Om det er mulig å lese FOR mye er jeg litt usikker på. Det må i tilfelle være hvis man leser så mye at man nærmest glemmer å leve livet sitt ved siden av.
Men jeg er mer bekymret for den tendensen der det kan se ut som om mange nærmest lever livet sitt foran tv, og nå i de siste årene der det kan virke som at noen lever livet sitt nesten bare foran pc-en og på internett. Faren for disse sistnevnte er at de nesten ikke får brukt kroppen sin, og kan også få en mer eller mindre "skjev" virkelighetsoppfatning.

Jeg er forsåvidt enig med deg i det du sier om å lese oppbyggelig litteratur. Så kan man jo diskutere hva som egentlig tilhører den oppbyggelige litteraturen, og hvem som skal bestemme hva som er oppbyggelig litteratur for hver og en av oss.
Du nevner American Psyko spesielt som eksempel på spesielt voldelig og spekulativt innhold, og dette er jeg enig i. Den boka kikket jeg såvidt litt i den gangen den kom og ble så omdiskutert, men jeg ble fort kvalm og uvel og la den fra meg med vissheten om at den boka hadde jeg ikke lyst til å lese.

Jeg tror vi kan lære mye av å lese mange forskjellige bøker med mye forskjellig og variert innhold hele livet. Jeg vil ikke begi meg inn på å dele opp leserne i kategorier etter utdannelse og yrker. Mitt inntrykk er at vi kvinner (generelt) muligens er flinkere til å variere våre lesevaner enn menn. Kanskje blir vi også da flinkere til å se saker og ting fra flere sider?
Det er mulig jeg tar fullstendig feil i dette, og jeg tar gjerne imot motinnlegg om den saken.

Poenget mitt var, som jeg må si jeg hadde ventet at flere forsto, ikke å fremheve forskjeller i lesevaner i og for seg. Målet var imidlertid, spissformulert å få frem at empati, og da fortrinnsvis i praksis, ikke i sofaen med tekoppen i hånda, oppøves så mange andre steder og på så mange andre måter at det for meg blir feil å si at lesing er grunnlaget for vår empati.

Jeg må også nevne at jeg finner det besynderlig at du virker å være så opptatt av dette med generalisering. Jeg skal vedde det lille banken ikke eier av rekkehuset mitt på at du har gjort deg skyldig i "grov generalisering" (hermetegnene for å synliggjøre ironien)allerede flere ganger i dag.

Dette hele avsnittet ditt om gjennomsnitlig brusdikking i året oppfatter jeg bare som flåsete selvfølgeligheter. ALLE skjønner at det fins unntak, at man må bruke gjennomsnittstall med omhu og hele den pakka der.

Til slutt vil jeg si at jeg, dersom noen skulle være i tvil, blåser en lang mars i hva folk leser. "Høy" eller "lav" litteratur, finn fram pledd og te, la vannkokerne ule i kor. Men, har jeg nå sett en nydelig film eller lest en fin bok, så er jeg ikke klokere enn at jeg inne i brystet et sted ønsker at samboeren min også vil like det.

Overskriften din på diskusjonen er "Hvorfor lese?", hvor du fortsetter med å undre deg over hvorfor du leser, om det er fordi du kjeder deg, ønsker å lære noe nytt, boka gir deg glede på en eller annen måte eller du ønsker å fortelle noen om at denne boka har du lest.
Alle de grunnene kan sikkert være medvirkende til at folk leser.
Men jeg vil også påstå at det å lese bøker kan være med på å trigge fantasien vår og gi oss både bedre kunnskaper, bedre innsikt, forståelse og empati, slik flere her har vært inne på.

Må bare komme med en liten opplysning til slutt:
Det var ikke jeg som i første omgang nevnte generalisering her.

Det var ikke jeg som startet diskusjonen, eller skrev overskriften, det var en viss Øystein Lillås. Jeg syns det er et interessant tema, men jeg undrer meg ikke så mye over hvorfor jeg leser. Jeg har skrevet hvorfor jeg leser i MITT innlegg. Jeg vet at du i ditt første innlegg ikke brukte ordet generalisere, men jeg tolket det dithen, på bakgrunn av spørmålet ditt "Hva i all verden mener du med at du tror at lektorer i videregående skole leser riktigere mengde og type enn "oss andre"?". Så har det jo i ettertid også kommet for en dag at du, i hvert fall i teorien, ikke er så begeistret for all denne generalliseringen.

Du syns generallisering i forhold til yrker og sosiale grupper lett blir feil, men er tilbøyelig, jeg understreker tilbøyelig, til å mene at generallisering på bakgrunn av kjønn har noe for seg. Dette er vel hva som kalles et paradoks.

Forøvrig kan jeg godt være enig i det du sier om at kvinner er mer empatiske enn menn.

Men det må nå i anstendighetens navn være lov å si at det fins da vitterlig unntak.

Nei, det var visst ikke du som startet diskusjonen! (Han glimrer jo med sitt fravær siden starten.)
:)

Ja, det er jo det jeg mener; ingen regler (les: generaliseringer) uten unntak!
:)