Bokelskere.no

Nåvel. Hovedsaklig kritiserer jeg boka fordi den var langtrukket, forutsigbar og oppbygget med (ufattelig) kjedelige og amatørmessige beskrivelser. Dersom disse karakterene var gode beskrivelser på professorer (forøvrig ikke min erfaring med professorer) arter og utvikler seg....da er jeg pokker så glad for at jeg tok min utdannelse og kom meg inn i arbeidslivet. Oi, fytti. Nå kom jeg på hvor irriterende teoretisk hypotese Edith jobber mot i boken: Tanken at man kan beskrive alle språks grunnstener med samme matematiske beskrivelser (var det ikke noe slikt?). Boken er altså skrevet med tanken om at leseren ikke er i besittelse av et fnugg av matematisk kunnskap. Forfatteren kunne knapt lurt et barn med dette konseptet. Takk for ingenting.

La meg si med en gang at jeg støtter din kritikk av Uri. Jeg synes vel Langeland kommer heldigere fra det. Tanken min er at Solstad har faretruende rett når han lar sin professor Andersen ikke gjøre en dritt når virkeligheten innehenter ham - og at trekløveret Rinkel, Meyer og Andersen forteller om et akdemia i ytterste nød. Og der kan kanskje lesningen ha gitt oss noe tilbake: En skepsis over hele fjøla!