Bokelskere.no

Interessant diskusjon, dette. Jeg mener at det å lese hva andre tenker er noe helt annet enn å se på TV3. Jeg tror bestemt at det å lese andres tanker utvikler oss som mennesker. Ja, jeg er kategorisk i den forstand at jeg mener det har en sammenheng med vår empati. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes en rekke unntak. Alstå: det kan sikkert finnes andre kilder til empati (gener, påvirkning av mennesker rundt oss, påvirkning gjennom andre medier etc), men jeg mener at min interesse for litteratur har vært med på å styrke min egen evne til å forstå andre mennesker.

Helt enig i at det er en interessant diskusjon. Jeg er selvfølgelig også enig i at det å lese skjønnliteratur, riktig nok på en etter mitt skjønn noe difus måte har sammenheng med vår empati. Vi leser om mange ulike menneskesjebner sett fra mange ulike ståsteder. Vi lever oss inn i andres liv, fiktive eller virkelige. Det kan til tider vekke overaskende voldsomme følelser i oss. Sinne, sorg og glede for å nevne noen. Alle disse følelsene så og si på vegne av andre menneskers gleder og sorger. Med andre ord våre empatiske følelser blir satt i sving. Så langt er vi sikkert enige.

Det jeg er uenig i er det du sier om at lesing er grunnlaget for vår empati, samt dette du sier om venner og kolleger som har problemer med å se verden fra andres ståsted.

Slik jeg ser det er det så mange andre gode arenaer for utvikling av vår empati, at påstanden om lesing som grunnlaget for det hele, simpelt hen framstår som urimelig. Du nevner en rekke eksemler i det siste innlegget ditt. Hensikten med å bruke TV3 som eksempel var selvfølgelig å smøre litt tjukt på. Jeg vil mene at det å se film, eller TV-serier for den slags skyld kan gi oss mye av det samme som bøker hva gjelder empati. Det er selvfølgelig slik som med bøker. Det er ikke alle filmer eller serier som gir den samme empatiske utviklingen.

Så dette med dine venner og kolleger. Vel, det ER tynn retorikk eller? Jeg kan si såpass at jeg har også møtt noen folk, lesehester dette altså, som når det gjelder empati i praksis har en bit å gå. Den slags retorikk døde vel ut med Hollberg.

Som jeg også har gitt utrykk for i tidligere tråder om emnet, klarer jeg heller ikke å fri meg fra tanken på at det er en del snobberi inne i bildet når det snakkes om de som leser kontra de som ikke leser.